Stereo+ Stereopluss 4/2020 - Page 44

+HIFI » Electrocompaniet ECi6DX mk2 det like gjerne gjøres på denne måten. Det fungerer som det skal, og er. Det spiller fortsatt glimrende Jeg husker en gang hvor en test av en forsterker tok et par minutter å sette opp. Nå er det i tillegg til god gammeldags kabling nettverk, passord, apper, oppdateringer av programvare, registering av et strømme-medlemskap eller flere, og når du tror du er ferdig med å sette opp alt kan det utmerket hende det ikke kommer et pip fra forsterkeren. Heldigvis har jeg kun hatt gode erfaringer med produktene til Electrocompaniet. De er dønn stabile på nettverket, og strømmetjenestene spilles uten problemer. Oppkoblingen er godt forklart, og etter litt vanlig fikling er jeg likevel i gang med å spille musikk etter omtrent 5-6 minutter. Det er ikke altfor galt, men husk jeg har gjort det tidligere. I denne runden koblet jeg blant annet til et par KEF R5 som er det samme paret med høyttalere jeg benyttet da jeg testet den mindre og langt rimeligere forsterkeren ECi80D. En referanse er alltid kjekt å ha, og med notatene foran meg fra både den tidligere testen av ECi6DX og ECi80D, skrider jeg til verket. Det er etter min mening ganske enkelt å høre slektskapet til ECi80D. Dens så vidt litt varme grunntone eller klang, kan du høre også på ECi6DX mkII, men her er det mer kraft, vilje og evne. Høyttalerne jeg har koblet på høres ut som om de er en prisklasse dyrere og større, og selv om du spiller lavt er det kraft og tyngde i frasparket og i kontrollen av elementene. Forskjellen er mye større enn de 45watt-ene per kanal som skiller disse forsterkerne på papiret. Forsterkeren låter detaljert og utrolig rent, og har en karakter som noen kanskje vil finne på å kalle «pen». Klasse A-trinnet i forforsterkeren har garantert noe med saken å gjøre, og lager en lyd som er uten hardhet, men som samtidig både virker vital og levende. Bassen er dyp og svulstig når den skal være det, og kort, hard og stump når det kreves. På noen spor, for eksempel på det ganske så velbrukte demosporet Deeper med Pete Belasco, blir det like store mengde dypbass som det pleier, men bassen får mer tone og karakter. På enkelte oppsett blir den aller dypeste delen av basse lett monoton og litt grå, men her er den et instrument med tone, timbre og fokus. Noen vil kanskje si at det er mindre bass, men det eneste som er tatt vekk er uønsket romling og unoter slik at tonene står nakne igjen. Det åpner også for dynamikken, detaljene og de viktige rytmiske elementene som befinner seg i det øvre bassområdet. 44 Stereo+ 4/20