+MUSIKK
MYRKUR
Folkesange
Relapse Records Inc
2020
WORLD MUSIC. Lenge visste de fleste ikke
hvem som stod bak black metal-prosjektet Myrkur,
men til slutt med det offentliggjort at Myrkur
var identisk med den danske skuespilleren Amalie
Bruun. På sine to første plater fra 2015 og 2017
har hun blant annet samarbeidet med Kristoffer
Rygg og Håvard Jørgensen fra Ulver. Der hennes
to første plater blandet folkemusikk og black metal,
er «Folkesange» fritt for metal. Tilbake står
en plate som kan minne om en blanding av Enya,
Kari Rueslåtten og Eivor Palsdottir. Det er utrolig
vakkert og Bruun synger som en gudinne. Plata
er forsiktig, men ekstremt effektivt instrumentert.
Det er gåsehud på lur i nesten hver eneste
låt. Det er nesten vanskelig å velge ut favoritter,
men både «Ella», «Fager som en ros», «Ramund»
og «Tor i Helheim» er helt umulig å komme
utenom. Selve produksjonen er på mange måter
også en lydmessig fest. Lydbildet er digert og
brer seg ut i hele rommet, mens Bruun sin flotte
stemme blir gjengitt veldig bra, dog kanskje litt
for tilbaketrukket på noen låter. De akustiske
instrumentene og ikke minst perkusjon og de
dype trommene er imidlertid aldeles vidunderlig
tatt opp, og bare skriker etter å bli spilt ordentlig
høyt. Denne plata må du bare høre. RES.
MATS EILERTSEN TRIO & TRIO MEDIÆVAL
Memorabilia
NXN Recordings
2020
JAZZ/KLASSISK. Det finnes grusomme forsøk
på å blande klassisk med jazz. Sopranen Rene
Fleming sitt forsøk på å synge jazz tilhører definitivt
den kategorien. Når en av de beste jazzbassistene
våre, Mats Eilertsen og hans trio går
i tospann med de tre sopranene i Trio Mediæval,
skjer imidlertid noe helt annet. I stedet for å
finne et minste felles multiplum og ta brodden av
både det klassiske og jazzen, klarer de to trioene
i stedet å briljere på hver sine områder, samtidig
som stemmene og bass, trommer og piano
veves sammen så skjørt, så tett og så vakkert at
man aldri skulle trodd at noen av de seks hadde
holdt på med noe annet. Både de middelalderske
klangfargene til Trio Mediæval og den varmen og
improviserte nysgjerrigheten til Eilertsens Trio
kommer til sin fulle rett. Dette er intet annet enn
perfekt klazzisk musikk. Rent opptaksteknisk er
det også veldig bra. Spesielt trommeopptaket
er gnistrende. Jeg kunne nok tenkt meg vokalopptaket
litt tettere på, og samtidig at de tre
vokalistene hadde fått litt større plass mellom
seg i opptaket. Nå er de veldig sentrert alle tre. I
tillegg skulle jeg ønske at både bass og piano var
ørlite bedre definert, men det er strengt tatt bare
pirk. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
66 Stereo+ 4/20