+HIFI
» Focal Aria 936
Høyttaleren er ganske slank og elegant, og tar mindre
plass i stua enn du kanskje tror.
Spiller alle typer musikk
Det hadde vært utrolig enkelt om alle høyttalere hadde
hatt de samme allround-egenskapene som Aria 936. I
motsetning til hva jeg har opplevd med tidligere modeller
fra Focal er diskanten i Aria i bedre balanse, og den henger
også bedre sammen med mellomtonen. Det gjør den
mer allsidig, og mer i stand til å takle moderne og ofte
komprimerte innspillinger. Her kan det spille tungmetall
i det ene øyeblikket og Diana Krall i det neste, før man
går over til Wagner, verdenskjente jåletenorer eller helt
alminnelig pop og elektronika.
Med sine tre basser beveger Aria 936 seg ned i området
under 30Hz i en stue, selv om den på papiret begynner
å takke for seg ved rundt 38-39Hz og har -6dBpunktet
sitt på 32Hz. Dette er dypt nok for alt annet enn
subbassen på et kinospor og bassleken som finnes på
overraskende mange hip-hop innspillinger. Der er det jo
nesten blitt en konkurranse om å få mest mulig dypbass
inn på innspillingen.
En ting er dybde, men vi har jo hørt en og annen høyttaler,
eller subwoofer, som har gått imponerende dypt,
men som egentlig har sluttet å spille musikk lenge før
man kan snakke om noen egentlig dybde. Det kommer
lyd, men det er ikke toner, og det er monotont, kjedelig og
fargeløst.
Her går det dypt nok til å få med de aller viktigste instrumentene
i musikken, og når jeg sveiver i gang spillelisten
vår og jeg velger ut Train Song med Holly Cole, kan
jeg følge bassen helt ned til der de dypeste tonene klinger
ut i rommet. Da snakker vi kontrabass som vanligvis spiller
frekvenser ned til omtrent 40Hz. Det er faktisk ganske
dypt selv om 40Hz ikke ser voldsomt imponerende ut på
papiret.
Den samme rolige sindigheten som finnes i bassen er
det også mulig å høre i mellomtonen. Det er kontrollert,
og noen ville kanskje si at det er litt stille. Det er nok i
hovedsak fordi det er lite annet enn lyden på innspillingen
du faktisk hører. Dermed gis det veldig mye plass til
rom, klang og scene. Instrumenter og stemmer er godt
fokusert, om enn ikke knivskarpt, og en av mine syretester,
applaus, låter som folk som klapper i hendene og
ikke en gjeng som står og tømmer frosne erter ned på et
blikktak. For å få til det må det være plass mellom transientene,
og nok kontroll til at det oppstår små og helt
nødvendige pauser mellom transientene. Trentemøller
59 Stereo+ 4/20