Stereo+ Stereopluss 4/2020 | 页面 55

+HIFI » Neat Iota Alpha kun følsomheten som gjør at du må vri høyere på volumkontrollen enn på de aller fleste andre høyttalere for å få samme lydstyrke. Med basselementet under høyttaleren, er refleksporten plassert på baksiden sammen med det ene paret med terminaer for høyttalerkabler. Disse tar både bananplugger, spader og avisolerte kabler. Nettopp på grunn av den nedovervendte bassen, kan det være greit å holde seg til høyttalernes egne spikes. Da får elementet den luften som trengs for å spille godt sammen med resten av høyttaleren. Om du tenker at små høyttalere klarer seg med små forsterkere, er dessverre ikke det en formel som gjelder for Neat Iota Alpha (eller en hel del andre små høyttalere for den del). Følsomheten er oppgitt til kun 86 desibel, men bransjebladet Stereophile sine målinger tyder på at selv det er for høyt. De målte dem til kun 83 desibel. Det gjør at man skal ha en del krefter for å få de til å spille høyt. Impedansen på fire ohm gjør at de i utgangspunktet er en vanskeligere last enn åtteohmshøyttalere også, men de samme målingene tyder på at høyttalerne ikke beveger seg under seks Ohm før ved 50 hertz, og når minimum på 3,6 Ohm første ved 10 hertz. Det betyr at høyttalerne ikke er noen vanskelig last for forsterkere. Det er Plassering og innspilling Høyttalerne vil av naturlige grunner være best egnet i mindre og mellomstore rom, og for å få best – og mest – mulig bass, hjelper det å plassere dem relativt tett mot vegg. Hos meg fikk jeg best resultat når de stod ca. 30 cm fra veggen og 35 cm fra sideveggen. Jeg forsøkte meg også på å spille med diskanten ytterst og innerst, men endte opp med førstnevnte. Det synes jeg ga et større lydbilde (som jeg er glad i), mens fokuset nok ble en tanke bedre med diskanten innover. Høyttalerne hadde stått ubenyttet i over et halvt år da jeg fikk de i hus, og til tross for importørens forsikringer om at de nok bare trengte noen få timer på seg før lyden satt som den skulle, ble lyden bedre og bedre etter som timene gikk. Først når jeg rundet 30-40 timer med spilling synes jeg lyden sluttet å endre seg. Nøyaktig hvor mange timer høyttalerne var spilt på før jeg fikk dem, fikk jeg aldri vite, men om du ikke faller fullstendig for lyden umiddelbart, så ha tålmodighet. Den største forskjellen var nemlig i bassen og nedre mellomtone, og de forbedringen som skjedde der, er utvilsomt verdt å vente på. Lyden I perioden jeg har hatt Neat Iota Alpha i hus har jeg spilt svært mye ulik musikk på dem, og det er helt åpenbart at de liker seg best når musikken ikke er altfor basstung og komplisert. Ikke for det, Count Basie sitt storband låter som en kule fra plata «88 Basie Street». Det er voldsomt trøkk i messingblåserne, pianoet låter utrolig naturtro, bassen har glimrende fylde og dynamikken er voldsom. Det er rett og slett så man ikke tror det man hører. De oppovervendte elementene gjør at musikken står i rommet rett foran meg, noe som er langt over høyttalernes fysiske framtoning. Riktignok hører man lyden rett fra høyttalerne de gangene instrumentene er mikset kun i den ene høyttaleren, men ellers er det både stort, bredt og dypt lydbilde. Det er ekstremt imponerende. Ikke fordi det kommer fra så små høyttalere, men uansett hva man sammenligner med. 55 Stereo+ 4/20