+HIFI
» Electrocompaniet ECi6DX mk2
det like gjerne gjøres på denne måten. Det fungerer
som det skal, og er.
Det spiller fortsatt glimrende
Jeg husker en gang hvor en test av en forsterker
tok et par minutter å sette opp. Nå er det i tillegg
til god gammeldags kabling nettverk, passord, apper,
oppdateringer av programvare, registering av
et strømme-medlemskap eller flere, og når du tror
du er ferdig med å sette opp alt kan det utmerket
hende det ikke kommer et pip fra forsterkeren.
Heldigvis har jeg kun hatt gode erfaringer med
produktene til Electrocompaniet. De er dønn stabile
på nettverket, og strømmetjenestene spilles
uten problemer.
Oppkoblingen er godt forklart, og etter litt vanlig
fikling er jeg likevel i gang med å spille musikk
etter omtrent 5-6 minutter. Det er ikke altfor galt,
men husk jeg har gjort det tidligere.
I denne runden koblet jeg blant annet til et par
KEF R5 som er det samme paret med høyttalere
jeg benyttet da jeg testet den mindre og langt
rimeligere forsterkeren ECi80D. En referanse er
alltid kjekt å ha, og med notatene foran meg fra
både den tidligere testen av ECi6DX og ECi80D,
skrider jeg til verket.
Det er etter min mening ganske enkelt å høre
slektskapet til ECi80D. Dens så vidt litt varme
grunntone eller klang, kan du høre også på ECi6DX
mkII, men her er det mer kraft, vilje og evne. Høyttalerne
jeg har koblet på høres ut som om de er en
prisklasse dyrere og større, og selv om du spiller
lavt er det kraft og tyngde i frasparket og i kontrollen
av elementene. Forskjellen er mye større enn
de 45watt-ene per kanal som skiller disse forsterkerne
på papiret.
Forsterkeren låter detaljert og utrolig rent, og
har en karakter som noen kanskje vil finne på å
kalle «pen». Klasse A-trinnet i forforsterkeren
har garantert noe med saken å gjøre, og lager en
lyd som er uten hardhet, men som samtidig både
virker vital og levende.
Bassen er dyp og svulstig når den skal være det,
og kort, hard og stump når det kreves. På noen
spor, for eksempel på det ganske så velbrukte
demosporet Deeper med Pete Belasco, blir det like
store mengde dypbass som det pleier, men bassen
får mer tone og karakter. På enkelte oppsett blir
den aller dypeste delen av basse lett monoton og
litt grå, men her er den et instrument med tone,
timbre og fokus. Noen vil kanskje si at det er mindre
bass, men det eneste som er tatt vekk er uønsket
romling og unoter slik at tonene står nakne
igjen. Det åpner også for dynamikken, detaljene og
de viktige rytmiske elementene som befinner seg i
det øvre bassområdet.
44 Stereo+ 4/20