Stereo+ Stereopluss 4/2019 - Page 73

+ MUSIKK STING My Songs A&M/Polydor 2019 KIEFER SUTHERLAND Reckless & Me BMG 2019 POP. Sting trenger ingen introduksjon til noen. 67-åringen har en sangkatalog som de fleste kan misunne ham, både fra tiden i The Police og solokarrieren som startet i første halvdel av 1980-tallet. Sting har gitt ut mange samlealbum, men My Songs er noe helt annet. Her har nemlig Sting omarrangert mange av sine mest kjente lå- ter og spilt dem inn på nytt. Med vekslende hell, kan man vel si. Flere av låtene har fått heftigere rytmespor for å passe inn i dagens musikalske poplandskap, og det gjør om ikke annet at låtene høres helt annerledes ut enn originalversjonene. Det er heller ikke til å komme fra at stemmen til Sting ikke har samme kraften nå som for 30 og 40 år siden. Jeg synes likevel at dette er en veldig trivelig plate, med noen veldig spennende ver- sjoner. Ikke minst Demolition Man som har fått et kanonkult gitarriff, og Fields of Gold i en veldig akustisk tapning. Lydkvaliteten varierer med hva slags arrangement Sting har valgt for de ulike låtene, og det er nok best på de akustiske spo- rene, spesielt Shape of My Heart er lekker. Da er det nesten på nivå med The Last Ship-utgivelsen hans lydmessig. Selv om dette ikke er en nødven- dig Sting-plate å ha i samlinga, så er det en mor- som plate å plukke fram fra tid til annen. RES COUNTRY. Det finnes en del tilfeller av film- stjerner som prøver seg som artister. Ikke alle er like vellykkede, men det finnes unntak som eksempelvis Hugh Laurie (mest kjent fra serien «Hope»). Kiefer Sutherland kan fort havne blant de få unntakene, for den nå 52 år gamle canadi- eren, kanskje mest kjent som Jack Bauer i serien 24, har med «Reckless & Me» gitt ut sin andre plate. Dette er er reinspikka country med typiske heartlands-ballader og litt mer opptempo coun- try-rockere. Låtene har Sutherland skrevet selv, og selv om både temaene (piker, vin og sang) og det musikalske neppe vinner oppfinnerprisen, så er dette overraskende solid. Særlig balladene er gode og Sutherland synger faktisk veldig bra. Det er heller ingen grunn til å være bekymret for lydkvaliteten. Den er veldig bra, uten at de audiofile knottene er skrudd til elleve. Et lyd- bilde som brer seg ut både i dybde og bredde og der instrumentene i bandet er plassert naturlig utover er en god start. Trommeopptaket er tight, gitarklangen, spesielt på akustisk gitar er rett og slett nydelig. Legg på troverdige opptak av både bass, piano og vokal, så er det få grunner til å klage. På noe, egentlig. Dette var en hyggelig overraskelse. RES. MUSIKK LYD MUSIKK LYD 74 Stereo + 4/19