+ MUSIKK
STING
My Songs
A&M/Polydor
2019 KIEFER SUTHERLAND
Reckless & Me
BMG
2019
POP. Sting trenger ingen introduksjon til noen.
67-åringen har en sangkatalog som de fleste
kan misunne ham, både fra tiden i The Police
og solokarrieren som startet i første halvdel av
1980-tallet. Sting har gitt ut mange samlealbum,
men My Songs er noe helt annet. Her har nemlig
Sting omarrangert mange av sine mest kjente lå-
ter og spilt dem inn på nytt. Med vekslende hell,
kan man vel si. Flere av låtene har fått heftigere
rytmespor for å passe inn i dagens musikalske
poplandskap, og det gjør om ikke annet at låtene
høres helt annerledes ut enn originalversjonene.
Det er heller ikke til å komme fra at stemmen til
Sting ikke har samme kraften nå som for 30 og
40 år siden. Jeg synes likevel at dette er en veldig
trivelig plate, med noen veldig spennende ver-
sjoner. Ikke minst Demolition Man som har fått
et kanonkult gitarriff, og Fields of Gold i en veldig
akustisk tapning. Lydkvaliteten varierer med hva
slags arrangement Sting har valgt for de ulike
låtene, og det er nok best på de akustiske spo-
rene, spesielt Shape of My Heart er lekker. Da er
det nesten på nivå med The Last Ship-utgivelsen
hans lydmessig. Selv om dette ikke er en nødven-
dig Sting-plate å ha i samlinga, så er det en mor-
som plate å plukke fram fra tid til annen. RES COUNTRY. Det finnes en del tilfeller av film-
stjerner som prøver seg som artister. Ikke alle
er like vellykkede, men det finnes unntak som
eksempelvis Hugh Laurie (mest kjent fra serien
«Hope»). Kiefer Sutherland kan fort havne blant
de få unntakene, for den nå 52 år gamle canadi-
eren, kanskje mest kjent som Jack Bauer i serien
24, har med «Reckless & Me» gitt ut sin andre
plate. Dette er er reinspikka country med typiske
heartlands-ballader og litt mer opptempo coun-
try-rockere. Låtene har Sutherland skrevet selv,
og selv om både temaene (piker, vin og sang) og
det musikalske neppe vinner oppfinnerprisen,
så er dette overraskende solid. Særlig balladene
er gode og Sutherland synger faktisk veldig bra.
Det er heller ingen grunn til å være bekymret
for lydkvaliteten. Den er veldig bra, uten at de
audiofile knottene er skrudd til elleve. Et lyd-
bilde som brer seg ut både i dybde og bredde og
der instrumentene i bandet er plassert naturlig
utover er en god start. Trommeopptaket er tight,
gitarklangen, spesielt på akustisk gitar er rett
og slett nydelig. Legg på troverdige opptak av
både bass, piano og vokal, så er det få grunner
til å klage. På noe, egentlig. Dette var en hyggelig
overraskelse. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
74 Stereo + 4/19