Stereo+ Stereopluss 4/2019 - Page 19

+ GADGETS » Naim Mu-So 2nd generation at det ble synlig under stoffet. Den kommer med sort front, men du kan kjøpe til andre farger. Bak front-dekselet er plassen brukt effektivt. Litt avlange elementer, såkalte race track-elementer, er benyttet i bassen for å øke den totale mem- branflaten, og så sitter det dedikerte mellomtone og diskant-elementer av høy kvalitet ytterst på hver side. Akkurat her har nok Mu-So 2nd fått sin største og viktigste oppgradering. Elementene er konstruert av Focal og er av en helt annen stan- dard enn på forrige modell. Det høres veldig godt, men det kommer vi tilbake til. Tilkobling Du har rikelige muligheter for tilkobling. Den har analog og optisk inn, Bluetooth, AirPlay2, innebyg- get Chromecast, internettradio, tilkobling til DLNA- server, Tidal og Spotify Connect, og USB. I tillegg har den nå også fått HDMI med ARC slik at den kan kobles til TV-en og også brukes som lydplanke. Nytt er også støtte Roon og DAC som jobber med filer opp til 32bit/384kHz. Oppsettet er enkelt. App-en til Naim gir de nød- vendige beskjedene og det er ikke noe som krever gjennomlesning av 30 sider brukerveiledning for å komme i mål. Den obligatoriske oppdateringen av enhetens programvare må du regne med å gå gjennom, men ta deg en kaffe og slapp av litt, for det som kommer er verdt hele ventetiden! Du verden! Jeg har hørt denne versjonen av Mu-So to ganger tidligere. Kvalifisert demonstrert av folkene fra Naim i ganske store lokaler med mye støy, men jeg var likevel ikke helt overbevist om dette var noe å kjøpe. Men etter to minutter i stua vil jeg bare ha en, og hvorfor ikke en på soverommet også? Det er visstnok flere nye undersøkelser som gir en klar pekepinn i retning av at de som har god lyd på soverommet har mer «våkentid» i sengen. Det er altså fullt mulig at denne dekker to behov samti- dig. Verdt en prøve! Etter å ha kompensert i appen for plassering av Mu-So slik at bassen kommer noenlunde i balanse er jeg klar for å spille musikk. Det er kanskje grunn til å begynne litt pent, og ikke ta noen sjanser? Likevel - jeg hadde ikke egentlig tenkt å spille Bliss sin Song for Olabi. Rett og slett fordi jeg ikke trod- de det var noen særlig mening. Det er jo et sær- deles vanskelig spor å få til uten et å ha et svært stereoanlegg for hånden. En så liten høyttaler kan umulig ha såpass bass at det låter spesielt minne- verdig, men det gjør det og det så til de grader. Jeg former leppene til et lydlyst «wow» når dypbas- sen kommer. Hvordan har de fått til dette? De har riktignok en basskanal som går gjennom enheten og som munner ut på den ene siden, men dette er hinsides forventningen og knuser alle fordommer jeg har mot «monoliksomstereofoniske» trådløse høyttalere. OK, så får du ikke et dypt og innholds- rikt stereobilde med flott fokus og perspektiv med mindre du sitter en halvmeter unna, men det er også det eneste som savnes. Resten er nær sjok- kerende bra til å komme fra innsiden av en så kompakt og lettplassert enhet. Perkusjonsinstru- menter og «trommer» er dynamiske, klangrike og troverdige, og stemmer har et fokus og en presi- sjon i lydbildet som jeg hittil ikke har hørt på noen 19 Stereo + 4/19