+ GADGETS » Naim Mu-So 2nd generation
at det ble synlig under stoffet. Den kommer med
sort front, men du kan kjøpe til andre farger.
Bak front-dekselet er plassen brukt effektivt. Litt
avlange elementer, såkalte race track-elementer,
er benyttet i bassen for å øke den totale mem-
branflaten, og så sitter det dedikerte mellomtone
og diskant-elementer av høy kvalitet ytterst på
hver side. Akkurat her har nok Mu-So 2nd fått sin
største og viktigste oppgradering. Elementene er
konstruert av Focal og er av en helt annen stan-
dard enn på forrige modell. Det høres veldig godt,
men det kommer vi tilbake til.
Tilkobling
Du har rikelige muligheter for tilkobling. Den har
analog og optisk inn, Bluetooth, AirPlay2, innebyg-
get Chromecast, internettradio, tilkobling til DLNA-
server, Tidal og Spotify Connect, og USB. I tillegg
har den nå også fått HDMI med ARC slik at den
kan kobles til TV-en og også brukes som lydplanke.
Nytt er også støtte Roon og DAC som jobber med
filer opp til 32bit/384kHz.
Oppsettet er enkelt. App-en til Naim gir de nød-
vendige beskjedene og det er ikke noe som krever
gjennomlesning av 30 sider brukerveiledning for
å komme i mål. Den obligatoriske oppdateringen
av enhetens programvare må du regne med å gå
gjennom, men ta deg en kaffe og slapp av litt, for
det som kommer er verdt hele ventetiden!
Du verden!
Jeg har hørt denne versjonen av Mu-So to ganger
tidligere. Kvalifisert demonstrert av folkene fra
Naim i ganske store lokaler med mye støy, men jeg
var likevel ikke helt overbevist om dette var noe
å kjøpe. Men etter to minutter i stua vil jeg bare
ha en, og hvorfor ikke en på soverommet også?
Det er visstnok flere nye undersøkelser som gir en
klar pekepinn i retning av at de som har god lyd på
soverommet har mer «våkentid» i sengen. Det er
altså fullt mulig at denne dekker to behov samti-
dig. Verdt en prøve!
Etter å ha kompensert i appen for plassering av
Mu-So slik at bassen kommer noenlunde i balanse
er jeg klar for å spille musikk. Det er kanskje grunn
til å begynne litt pent, og ikke ta noen sjanser?
Likevel - jeg hadde ikke egentlig tenkt å spille Bliss
sin Song for Olabi. Rett og slett fordi jeg ikke trod-
de det var noen særlig mening. Det er jo et sær-
deles vanskelig spor å få til uten et å ha et svært
stereoanlegg for hånden. En så liten høyttaler kan
umulig ha såpass bass at det låter spesielt minne-
verdig, men det gjør det og det så til de grader. Jeg
former leppene til et lydlyst «wow» når dypbas-
sen kommer. Hvordan har de fått til dette? De har
riktignok en basskanal som går gjennom enheten
og som munner ut på den ene siden, men dette er
hinsides forventningen og knuser alle fordommer
jeg har mot «monoliksomstereofoniske» trådløse
høyttalere. OK, så får du ikke et dypt og innholds-
rikt stereobilde med flott fokus og perspektiv med
mindre du sitter en halvmeter unna, men det er
også det eneste som savnes. Resten er nær sjok-
kerende bra til å komme fra innsiden av en så
kompakt og lettplassert enhet. Perkusjonsinstru-
menter og «trommer» er dynamiske, klangrike og
troverdige, og stemmer har et fokus og en presi-
sjon i lydbildet som jeg hittil ikke har hørt på noen
19 Stereo + 4/19