71
+ MUSIKK
ARENI AGBABIAN
Bloom
ECM
2019 AUDUN TRIO
Elegy
AMP Music & Records
2019
JAZZ. Folkesanger, vokalimprovisatør og pia-
nist Areni Agbabian fra California i USA er ute
med sin sjuende utgivelse enten i eget navn eller
sammen med andre, men «Bloom» er hennes
aller første på ECM. Musikken er ekstremt na-
ken med Agbabians stemme sentralt, forsiktig
akkompagnert av piano og Nicolas Stocker på
perkusjon. Musikken er melodisk og Agbabian
veksler mellom å lese tekst, synge tekst og synge
melodilinjer. Musikken er svært melodisk, og
de fullstendig nedstrippede arrangementene
fremhever melodiene på en utrolig vakker og
stemningsfull måte. To av de 17 (!) låtene er rene
perkusjonsnummer, men dette er både såpass
annerledes og spennende at det aldri blir ens-
formig og kjedelig. Opptaket er også meget bra.
Kanskje spesielt på perkusjon og vokal. Det er
også en voldsom holografi i opptaket. Det er både
stor dybde, bredde og ikke minst presisjon i hvor
de ulike lydene kommer fra. Jeg tror aldri jeg har
hørt noe lignende fra plateselskapet ECM noen-
sinne. Dette er musikalsk sjelefred og en nesten
åndelig musikalsk opplevelse. Fantastisk musikk
og nesten like bra lydmessig. Nå skal hennes
tidligere utgivelser også sjekkes ut, for dette var
virkelig flott. RES. JAZZ. Oslo-trioen med Audun Barsten Johnsen
på piano, Håkon Norby Bjørgo på bass og Magnus
Sefaniassen Eide ga ut sin debutplate «Rondane»
i 2017. Nå er den vanskelige andreplata her, men
«Elegy» bærer ikke preg av noen problemer.
Dette er nok en gang melodisk og velspilt jazz av
beste merke. Selv om mye spinner rundt pia-
nospillet til Barsten Johnsen, ville dette blitt en
langt kjedeligere plate uten Norby Bjørgo og Se-
faniassen Eide sitt spill. Bass-soloen på «Happy
Go Lucky» er lekker, og det groovet bass og trom-
mer ofte legger i bunn er helt essensielt i musik-
kens driv. Det bidrar også til live-følelsen at man
hører musikerne nærmest rope og juble når det
sitter skikkelig, og det gjør det veldig, veldig ofte.
Opptaksteknisk er det også veldig mye å glede
seg over på «Elegy». Ingen av instrumentene er
«kunstige» nær-opptak som man innimellom
hører. Likevel er det massevis av pondus, klang
og detaljer. Hos meg kom det riktignok best fram
når jeg skrudde litt opp på volumet, men da er
det også hakket før referanseklasse. Basslyden i
åpningen på Momentum er ikke bare hakket før,
det er rett og slett så bra du kan få det. Her får
du både glimrende musikk og lyd. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 4/19