Stereo+ Stereopluss 4/2018 | Page 77

Film » MASSE MORO I JUNGELEN Det er risikabelt å følge opp Robin Williams «Jumanji» fra 1995… Tekst: Ståle Winterkjær E FILMEN LYD BILDE EXTRA ventyrfilmen med komiker Williams i førersetet har nesten legendestatus og mange har svært gode minner til filmen. Så mange mener det er synd og skam å følge opp suksessen etter 23 år. Men det gjorde de heldigvis. «Jumanji: Welcome to the Jungle» er nemlig en deilig komedie full av action som er befriende lite selvhøytidelig. Brettspillet fra origi- nalen er erstattet med et TV-spill. Vi møter fire high school-elever som i ekte «Breakfast Club»-stil må sitte igjen på skolen. Det er en kul, veltrent amerikansk fotball- spiller, en rålekker babe, en outsider og en nerd. Disse fire har fått i oppgave å rydde i kjelleren på skolen og der finner TV-spillet Jumanji hvor hver spiller velger sin rollefigur. Men en ting de ikke kunne forvente var at når de trykket play så ble de trukket rett inn i junge- len og blir spillets figurer. Så baben blir den middelaldrende, tykke smartingen (svært morsomt tolket av Jack Black), nerden blir en diger muskelbunt (selvfølgelig Dwayne Johnson), fotballspilleren blir en liten, medhjelper til muskelbunten (rappkjefta Kevin Hart) og den sjenerte outsideren blir en ekte Lara Croft-kloning (Karen Gillan). Akkurat som i et ekte TV-spill har de flere liv og akkurat som i gaming-verdenen er alt større og tøffere enn i virkeligheten. Dermed blir denne filmen en underholdende blanding av komedie og gedi- gen action. Dette er popcorn-film for absolutt hele familien. Blendende bilder Vi har bare sett blu ray-versjonen av denne eventyrfilmen (finnes også i 4K UHD-versjonen med Dolby Vision), og her er bildet helt rått; krystallklart med dype svartnivåer og blendende farger. Det merkes at det meste av «Jumanji» er filmet i jungelen og får natur- lige farger og kontraster. De spesielle effektene er vevd naturlig inn i bildet og er for en gangs skyld like skarpe som selve filmen. Lyden er også knallgod. Siden dette er et «TV-spill» har lyddesig- nerne virkelig lekt seg med lyden, her kommer den fra alle kanter og de drar også til med romrystende dypbass. Ekstramaterialet er ikke særlig omfattende, men absolutt under- holdende. Den dataanimerte spillkarakteren Nigel Billingsley leder oss smart og informativt gjennom den første bakom-film. På 15 mi- nutter føler vi oss virkelig klokere på hvordan det hele ble laget. Et annet høydepunkt er Attack of the Rhinos som på 4 minutter gir oss en full gjennomgang av den meste ekstreme dataanimerte scenen i filmen. Det er også bra at man snakker om og viser klipp fra den originale filmen i ekstramaterialet. 77 Stereo + 4/18