Musikk »

NELLIE McKAY Sister Orchid Palmetto Records 2018

JAZZ . Ta en britiskfødt amerikansk skuespiller , standup-komiker , singer-songwriter og Broadway-stjerne og la henne gå løs på gamle jazzstandarder . Det høres ut som oppskriften på en plate det går minst tretten på dusinet av , men Nellie McKay har noe ved seg . Hun har allerede gitt ut flere svært kritikerroste plater i så vidt forskjellige sjangre som rap , funk og disco . Sister Orchid blir neppe noe unntak , selv om hun her konsenterer seg om « the american songbook ». Hun har en sånn « å , ja - den ja-stemme » som høres ut som den kommer rett fra 40- og 50-tallet der musikken er hentet fra . Dette oser nemlig jazzbule fra lenge før røykelovene dukket opp . Arrangementene er sparsommelige som for å la McKay sin stemme får briljere alene . Og det gjør den . Her er både « Angel Eyes », « Georgia On My Mind » og « In A Sentimental Mood » for å nevne tre av de mest kjente sporene . Lyden er litt schizofren , for opptaket av stemmen er vidunderlig « up close and personal » slik at du nesten får dama i fanget . Instrumentene ligger derimot litt lenger bak i lydbildet uten den nærheten som de kanskje hadde fortjent . Sister Orchid er brøyter ikke akkurat ny mark , verken lydmessig eller musikalsk , men den er en svært trivelig og velprodusert plate . RES .

FRIDA FREDRIKKE WAALER WÆRVÅGEN & INGRID ANDSNES Metamorfose Lawwo Classics LWC1150 2018

Klassisk . Cello er et av de vakreste instrumentene jeg vet om klangmessig . Det har pondus og tyngde , men også lettheten et soloinstrument trenger , noe denne utgivelsen til Lawo Classics viser til fulle . For her får Waaler Wærvågens 195 år gamle instrument lite konkurranse om oppmerksomheten med kun pianoet til Andsnes ( ja , det er søsteren til han du veit ) som tonefølge . Det morsomme her er at plata kun inneholder musikk skrevet for cello av norske komponister . Edvard Grieg sin cello-sonate , opus 36 står selvsagt sentralt , men stykkene til Carl-Gustav Sparre Olsen , Øistein Sommerfeldt , David Monrad Johansen og Arne Nordheim viser at Norge har hatt flere enn Grieg som kan skrive musikk for cello . Uten at jeg skal mistenkes for å være noen spesialist på verken cello eller klassisk musikk , så låter dette i mine ører aldeles praktfullt både musikalsk og lydmessig . Særlig opptaket av celloen er noe av det beste jeg noensinne har hørt . Det er både dynamisk , detaljert og med en fantastisk klang og nærvær . Dette kan fint brukes som audiofilt demo-materiale . Pianoet synes jeg mangler litt av den pondusen og den klarheten i nedre mellomtone som cello-opptaket har , etterklangen i pianoet blir glimrende gjengitt i dette opptaket fra Sofienberg kirke i Oslo . Løp og kjøp . RES .

Stereo + 4 / 18