Hjemmekino » Marantz AV8805
Marantz med en litt silkeaktig diskant. Den er
derimot ikke forsiktig slik den av og til kan opple-
ves på deres rimelige receivere, for når vi kom-
mer til innspillinger med mye cymbaler, fløyter,
skimrende synther eller piano, er det ikke noe i
veien med verken anslag, ansatser eller informa-
sjonsmengde. Marantz skryter gjerne på seg at
de lytter til hver enkelt komponent de putter inn
i produktene sine, og også har sine egne paten-
terte kretsløp. Det er vanskelig å mistro dem
på akkurat dette, for akkurat nå er det Marantz
som vinner hjemmekinoens forforsterker-mes-
terskap. Nå er det vel egentlig kun Yamaha som
stiller i samme klassen, men det er godt å høre
at Yamaha har gått i gang med det som sannsyn-
ligvis kommer til å bli CX-A5200. Ryktene er ikke
bekreftet, men de kan jo uansett ikke la Marantz
ta over dette markedet alene.
Lyden er flott, åpen og troverdig, og musikken
lettflytende og litt avslappet. Den har også lavt
støygulv, noe som gir flott holografi med god
dybde mot den beksvarte bakgrunnen. Stemmen
til Kari Bremnes står plassert dønn i midten, med
god avstand til instrumentene rundt, og synger
intenst og forførende med en liten smule kledelig
varme i mellomtonen. Bassen er dyp, og virker
nærmeste bunnløs, men er også stram, veldefi-
nert og passe hardtslående. Kanskje kan du finne
hjemmekino-utstyr som skaper enda litt mer
engasjement, og som virker umiddelbart mer
imponerende, men da snakker vi en helt annen
prisklasse.
Hjemmekinomoro
Akkurat med en gang jeg kobler den til kjenner
jeg at jeg hadde forventet mer, at ryktet til AV8805
hadde skapt en forventning den ikke kunne til-
fredsstille. Over litt tid vokser likevel denne enhe-
ten på deg. Den presenterer deg for en virkelighet
som kanskje ikke er like hektisk og voldsom som
du forventer, men den gjør det med et utrolig
raffinement, og en lyd som gjør at du blir sittende
og se hele filmer, og ikke bare hoppe mellom de
meste interessant scenene.
Med siste Mad Max i spilleren er det i hvert fall
ikke noen mangel på brutalitet verken på skjer-
men eller i lydsporet. Det smeller, metall mot me-
tall gir en akkurat passe skjærende lyd, brølet fra
motorer på fri eksos er tøft og tungt, og selv om
det foregår så mye i lydbildet at hjernen nesten
går i klipping er dialogen ren, fokusert og presen-
teres med nydelig tilstedeværelse.
Jeg har noen Atmos testskiver liggende, og på en
av disse er det torden og regnvær. En typisk demo
som kjøres på omtrent alt som er av hjemme-
kinovisninger. Det er likevel en grunn til å bruke
den. Tordenværet skal ikke være midt i rommet,
men så langt unna som mulig, og her hører du
det smeller langt utenfor senter av lydbildet, og
buldringen ruller av mot det som kanskje kan kal-
les lydhorisonten. Regnet derimot skal være midt
i rommet. Du skal høre regnet i luften, og dråpene
når de treffer bladverket over deg og når de treffer
bakken i de stadig voksende sølepyttene. Lyden
av regndråpene har vanligvis en viss tendens til å
66 Stereo + 4/18