Musikk »

NELLIE McKAY Sister Orchid Palmetto Records 2018

JAZZ. Ta en britiskfødt amerikansk skuespiller, standup-komiker, singer-songwriter og Broadway-stjerne og la henne gå løs på gamle jazzstandarder. Det høres ut som oppskriften på en plate det går minst tretten på dusinet av, men Nellie McKay har noe ved seg. Hun har allerede gitt ut flere svært kritikerroste plater i så vidt forskjellige sjangre som rap, funk og disco. Sister Orchid blir neppe noe unntak, selv om hun her konsenterer seg om « the american songbook ». Hun har en sånn « å, ja- den ja-stemme » som høres ut som den kommer rett fra 40- og 50-tallet der musikken er hentet fra. Dette oser nemlig jazzbule fra lenge før røykelovene dukket opp. Arrangementene er sparsommelige som for å la McKay sin stemme får briljere alene. Og det gjør den. Her er både « Angel Eyes », « Georgia On My Mind » og « In A Sentimental Mood » for å nevne tre av de mest kjente sporene. Lyden er litt schizofren, for opptaket av stemmen er vidunderlig « up close and personal » slik at du nesten får dama i fanget. Instrumentene ligger derimot litt lenger bak i lydbildet uten den nærheten som de kanskje hadde fortjent. Sister Orchid er brøyter ikke akkurat ny mark, verken lydmessig eller musikalsk, men den er en svært trivelig og velprodusert plate. RES.

FRIDA FREDRIKKE WAALER WÆRVÅGEN & INGRID ANDSNES Metamorfose Lawwo Classics LWC1150 2018

Klassisk. Cello er et av de vakreste instrumentene jeg vet om klangmessig. Det har pondus og tyngde, men også lettheten et soloinstrument trenger, noe denne utgivelsen til Lawo Classics viser til fulle. For her får Waaler Wærvågens 195 år gamle instrument lite konkurranse om oppmerksomheten med kun pianoet til Andsnes( ja, det er søsteren til han du veit) som tonefølge. Det morsomme her er at plata kun inneholder musikk skrevet for cello av norske komponister. Edvard Grieg sin cello-sonate, opus 36 står selvsagt sentralt, men stykkene til Carl-Gustav Sparre Olsen, Øistein Sommerfeldt, David Monrad Johansen og Arne Nordheim viser at Norge har hatt flere enn Grieg som kan skrive musikk for cello. Uten at jeg skal mistenkes for å være noen spesialist på verken cello eller klassisk musikk, så låter dette i mine ører aldeles praktfullt både musikalsk og lydmessig. Særlig opptaket av celloen er noe av det beste jeg noensinne har hørt. Det er både dynamisk, detaljert og med en fantastisk klang og nærvær. Dette kan fint brukes som audiofilt demo-materiale. Pianoet synes jeg mangler litt av den pondusen og den klarheten i nedre mellomtone som cello-opptaket har, etterklangen i pianoet blir glimrende gjengitt i dette opptaket fra Sofienberg kirke i Oslo. Løp og kjøp. RES.

Stereo + 4 / 18