Musikk »
TRONDHEIM SYMPHONY
ORCHESTRA & CHOIR
Ståle Kleiberg: Mass for modern man
2L
KLASSISK. Komponisten Ståle Kleibergs
Messe for det moderne mennesket, er et strå-
lende vokal, kor- og symfoniverk med sopra-
nen Mari Eriksmoen og barytonen Johannes
Weisser som solister og Eivind Gullberg Jensen
som dirigent. Messen ble bestilt av Münchner
Dommusik, og den snart 60 år gamle Kleiberg
har nok en gang fått den britiske forfatteren
Jessica Gordon til å skrive tekstene. Dette er
deilig melodisk musikk, enten det er orkesteret,
koret eller de to solistene som står i sentrum.
Musikken ble urfremført i både Nidarosdomen
og Münchner Dom i 2015. Dette opptaket
er imidlertid gjort i Olavshallen i Trondheim i
august i fjor, og som «vanlig» har Morten Lind-
berg i 2L plassert musikere og kor i en ring
rundt mikrofonene. Det gjør selvsagt at skal du
få fullt utbytte av innspillingen, bør du avspille
den i et multikanalsoppsett, og aller helst i et
9.1-oppsett med fire høyttalere oppunder ta-
ket. Det kan kanskje innvendes at man sjelden
sitter midt i orkesteret når man er på konsert,
men 2L har vist tidligere at dette fungerer alde-
les utmerket. Ikke for det, to-kanalsmiksen er
også strålende. Her er det stor luftighet, masse
detaljer, og vidunderlig opptak av klangen i alle
frekvensområder. Vakkert, vakkert. RES.
MUSIKK
LYD
ZERO TIMES EVERYTHING
Sonic Cinema
7D Media
ELEKTRONICA/ROCK/JAZZ. Den New York-
baserte multiinstrumentalisten og filmskaperen
Richard Sylvarnes er et helt nytt bekjentskap
for min del, men om det er her han legger lista
for sine arbeider, er dette defintivt en fyr det
er verdt å følge. Trioen hans, Zero times Eve-
rything, høres til tider ut som en blanding av
Bugge Wesseltoft sitt New Conception of Jazz
og Jimi Hendrix. Dette er rock med elektronika-
elementer, eller kanskje helst motsatt. Pluss
masse elementer av vindskjeiv jazz. Det er rett
og slett utrolig tøft. Musikken er ofte svært
atmosfærisk, akkurat som om filmskaperen for-
søker å lage film med lyd. Det fungerer aldeles
utmerket, enten det er gitarer på full vreng,
eller synthesizer-tepper med lyd. Lyden kan vel
neppe kalles for audiofilt demo-materiale, men
det funker som bare det likevel. Særlig stør-
relsen på lydbildet imponerer i både dybde og
bredde, mens de ulike instrumentlydene ofte
er litt dunkelt mikset. Det kler for øvrig musik-
ken aldeles ypperlig. Dette er utvilsomt en av
de mest spennende utgivelsene jeg har hørt
på lenge, siden musikken både gleder, pirrer
og utfordrer deg som