74
Musikk »
ELIANE ELIAS
Dance of Time
Concord Records RAGNHILD HEMSING & TOR ESPEN ASPAAS
Northern Timbre
2L
JAZZ. For to år siden vant Elias Grammy for årets
beste latin-album med “Made in Brazil”, men det er
tydeligvis ikke slutt på brasilianske rytmer for Elias
ennå. Dancing Time er latino-jazz god som noen,
og utvilsomt noe den brasilianske vokalisten trives
med. Stemmen hennes er ganske så myk i kan-
tene, så noe fyrverkeri av en vokalist er hun ikke.
Det har hun heldigvis tatt hensyn til, for låtmate-
rialet krever heller ikke at hun tar i så voldsomt.
Hvis du leser dette som at dette er en lavmælt og
kjedelig plate, så er du langt unna. Dette svinger
nemlig veldig bra, og Elias synger strålende både
på portugisisk og engelsk. Lyden er også bra, uten
å bli påtatt audiofil med overdreven detaljonani.
Særlig er bredden i opptaket bra, og Elias sin vokal
gjengis også veldig flott. Det er en deilig klang
opptaket som tar godt vare på helheten og drivet
i musikken. Vi er ikke helt på nivå med Stan Getz
Girl From Ipanema her, verken lydmessig eller
musikalsk. Til det mangler det litt originalitet og
ikke minst klarhet i opptaket. For liker du latinske
rytmer, kvinnelige vokalister og jazz, er Eliane Elias
ikke det verste du kan spille i sommer. Er du frem-
deles usikker, så er det ikke noe problem å sjekke
henne ut på Tidal først. RES. KLASSISK. Hvis man får spørsmålet om hvem
som er de største nordiske komponistene de
siste 150 årene, vil nok de aller fleste vil ha kom-
ponister som Edvard Grieg, Carl Nielsen og Jean
Sibelius på lista si. Kanskje i tillegg til noen andre.
Men akkurat som i jazzmusikk, så kan man i klas-
sisk snakke om en slags nordisk stemme, og det
gjelder ikke minst disse tre komponistene. Denne
fellesnevneren danner utgangspunktet for fiolinis-
ten Ragnhild Hemsing og pianist Tor Espen As-
paas sin plate Northern Timbre, som inneholder
Griegs sonate nr. 3 i C-moll, Nielsens sonate nr. 1 i
A-dur og Sibelius sin Danses Champètres. Jeg skal
ikke en gang late som jeg har hørt mange versjo-
ner av denne musikken før, men dette opptaket er
så glimrende og musikken så medrivende at jeg vil
bli veldig overrasket om ikke Hemsing og Aspaas
sine tolkninger står seg meget godt mot andre
innspillinger. Det er en dramatikk i spillet som gjør
at musikken nærmest gnistrer. Igjen har Morten
Lindberg i 2L vendt tilbake til Sofienberg kirke, og
dette opptaket står utrolig sterkt, selv i 2Ls fan-
tastiske katalog. Det er masse dynamikk, fantas-
tisk gjengivelse av klangen i både fiolin og piano,
og i tillegg er det deilig kropp i lyden av flygelet
som kler musikken perfekt. PS. Og det låter enda
bedre i multikanal. Dette er referanseklasse. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 4/17