72
Musikk » deLillos
MED DELILLOS I ROMMET
I februar spilte deLillos inn sin nye plate i en villa på Frogner i Oslo, rundt
én mikrofon, med et lite og musestille publikum. Jeg var en av de svært
få heldige som var til stede.
Tekst: Erik Valebrokk
L
a oss bli fri fra all nostalgi er spilt inn så
nostalgisk og old school som det lar seg
gjøre. Husker du scenen i filmen Oh Bro-
ther, Where Art Thou? der de tre hovedperso-
nene spiller inn «Man Of Constant Sorrow» i et
radiostudio foran en mikrofon med en gitarist
på siden? Alt tas rett opp på bånd og overføres
til en plate, og en hit er skapt.
For deLillos’ vedkommende var det omtrent
slik det foregikk da de spilte inn sitt nye album,
med den forskjell at det var langt flere instru-
menter i bruk og at det var publikum til stede.
Det var like deler konsert og plateinnspilling, et
helt unikt prosjekt jeg ikke tror noen har gjort
maken til siden Cowboy Junkies’ The Trinity
Sessions i 1988 der bandet var samlet rundt én
mikrofon i en kirke i Toronto.
Det blir fine plater av slikt. Selv har jeg alltid
vært mer opptatt av musikk enn av lyd, men
nå er jeg bedt om å gjøre meg noen tanker om
deLillos’ nye plate i lys av at jeg var til stede un-
der opptaket og sammenligne opplevelsen med
det jeg får ut av å høre den ferdige platen på et
stereoanlegg til oppunder en million kroner.
Det første som slår meg er hvor mye nær-
mere en liveopplevelse du kommer når lyden
er så bra som i dette tilfellet. Og når jeg lukker
øynene og hører deLillos synge sanger om tele-
Stereo + 4/17