72
Musikk
Bergen Barokk - Suite Life
Lawo Classics
LWC 1096
Fire! Orchestra - Ritual
Rune Grammofon
RCD2182
KLASSISK. Yan Friis fra Herreavdelingen skrev
i sin tid i den berømte Akers Mic-katalogen at
en av de CD-boksene som hadde gitt ham mest
glede det siste året var boksen med countrystjernen Buck Owens. Så la han til: Hadde jeg
sagt det for 20 år siden, hadde jeg banket meg
opp.
Litt den samme følelsen sitter jeg med når
jeg hører Bergen Barokk sin andre utgivelse
på Lawo Classics. Her er et av hovedinstrumentene blokkfløyte, og jeg nyter det virkelig.
Musikken på Suite Life er hentet fra hoffkomponistene til Ludvig den 14. Eller Solkongen
som han også ble kalt. Instrumenteringen på
plata er foruten den nevnte fløyta, cembalo,
lutt, gitarer og Viola da gamba. Musikken er
variert med både duo og solostykker i tillegg
til der alle fire er med. Lyden er fantastisk med
realistisk lydbilde og flott instrumentklangen på
samtlige instrumenter. Det er utrolig enkelt å
separere de ulike instrumentene både klanglig
og plasseringsmessig i lydbildet. Det virker ikke
å være ultranære opptak av de ulike instrumentene. Det gjør at dynamikken ikke er så eksplosiv som den gjerne er på den type opptak, men
hvem sitter egentlig innunder strengene på en
fiolin eller gitar. Her er det i stedet som du sitter på første rad på konsert. I egen stue. Løp og
kjøp. RES.
JAZZ. I utgangspunktet var Fire! En trio
bestående av Mats Gustafsson på saksofon,
Jonas Berthling på bass og Andreas Werlin på
trommer, men når svenskene tar med seg orkesteret blir de langt flere. På forrige plate var
de 28, denne gangen har de kvittet seg med
en septett, så det er ”bare” 21 igjen - og 18 når
de holder konserter. Plata er improvisert galskap fra ende til annen. Det er jazz, rock, soul,
folk og blues i en salig kakofoni av morsom og
velspilt musikk. Men det er definitivt ikke plata
for de med hjertetrøbbel eller en begynnende
migrene. Med så mange musikere, er det
omtrent like vanskelig å få en rolig stund som
om du når du er i nærheten av Hans Wilhelmsen Steinfeldt. Det er nok heller ikke plata for
førstegangskjøperne av jazz. Til det blir det
nok for sært til tider, men har du stavret deg
hjemover med synkoperte skritt etter noen
jazzkonserter, er det bare å hive seg uti. Lyden
er ikke tradisjonell audiofil, men det kreves
et skikke lig anlegg for at ikke all lyden skal bli
en eneste stor smørje. Men åpninga på Ritual,
Part 5 burde tilfredsstille også de som er opptatt av god lyd. Den er ren referanseklasse og
er også platas beste låt med sin sløye, sugende
groove. RES.
Musikk:
Lyd:
Musikk:
Lyd:
Stereo+ 4/16