Hifi » MBL Reference Line
2200 watt
Det er vanskelig å se for seg at de forsterkerne som nå opptar stor plass på gulvet i stua
mi, ikke er de største MBL har. 9008A er nemlig
digre med sine 66 cm dybde. Dette er et stereotrinn som også kan spille i mono, men skal du
få mest mulig ut av dem, må du ha to nettkabler til hver monoblokk. Forsterkerne yter 440
watt i 8 Ohm som monoblokker og 2200 watt i
2 Ohm. Det er spinnvilt.
Også høyttalerne er litt spesielle tilkoblingsmessig. Du må ha to sett med høyttalerkabler,
for terminalene for diskant/mellomtone og
bass, sitter på hver sin side av kabinettet på
baksiden.
Jeg skulle nesten ønske jeg kunne si at dette
var et anlegg for de spesielt interesserte, som
bare hørte på en type musikk, men MBL gjør
det vanskelig for meg. Cecilia Bartholi er like
forførende å høre på som hun er å se på. AC/
DC like rufsete som klesstilen til Brian Johnson eller den såkalte dansinga til Angus Young,
og Bob Dylan sin stemme blir ikke noe bedre
den heller. Dette anlegget kler rett og slett all
musikk, og ikke bare gode opptak heller. «Promised You a Miracle», Simple Minds tidlige
80-tallshit går det nesten an høre på, selv i den
forferdelige versjonen (lydmessig) på samleplata «Glittering Prize» som kom ti år senere.
Gull og glitter
En av herrene fra importøren ligger oppå
benken min nå. Den løse, bakre delen av plata
er fjerna slik at man kan komme til kabling og
koblinger på baksiden av komponentene fra
oversiden. Det er et stykke ned til den underste hylla i racket der forforsterkeren, eller «Der
Vorverstärker» står. Toppmodellen til MBL veier
35 kilo og har en drøss innganger. Analoge sådanne. Den er bygd som en tanks, og ser uanstendig bra ut i sin retro-aktige utforming. Den
siste boksen Stereofil-gutta har med seg, dacen
1611F, ser ikke så verst ut den heller. Den tar
høyoppløselige filer opp til 24bit/192kHz, og
har det du trenger av inn- og utganger.
Samtlige av boksene fås i sort eller hvit høyglans finish med enten krom eller gullforgylte
detaljer. Skulle jeg valgt ville det utvilsomt blitt
den sorte varianten med krom.
På Tidal har jeg laget en spilleliste med låter
fulle av masse dyyyyp bass, og jo flere låter jeg
spiller fra den lista, desto klarere står det for
meg at anlegget har noen få begrensninger.
Mellombassen er formidabel med et skyv og en
dynamikk som er helt utrolig. Særlig tatt i betraktning av at følsomheten på høyttalerne er
på 81 desibel. På papiret går høyttalerne ned til
24 hertz. I mitt rom virker det riktig. Det er likevel når bassen beveger seg helt ned i det området at ikke alt er like perfekt som resten. De dypeste basslydene blir litt mindre skarpskårne og
definerte som bassfrekvensene litt lenger opp.
Det flyter litt utover, selv om kontrollen også
langt ned i bassen er den beste jeg har hørt
noensinne. Det er nesten som om de ekstreme
kvalitetene i resten av frekvensområdet gjør at
man blir mer kritisk når bassen bare er veldig
god lengst nede. Jeg er likevel helt sikker på at
dette ikke er høyttalernes skyld. Selv om jeg
med andre høyttalere har målt pluss/minus 4,5
55 Stereo+ 4/16