Hifi » MBL Reference Line
Bassen er nådeløs. Tung, veldig dyp, kontant
og definert. Daft Punk sin «Random Access
Memories» dundrer i vei på et slikt volum som
jeg vel aldri har spilt på her hjemme. Jeg har
aldri opplevd jordskjelv, men vibrasjonene som
går fra høyttalerne via gulvet og bort til meg og
inn i kroppen min, får meg likevel til å trekke de
assosiasjonene. Stativhøyttalere med 5-tommers bass- og mellomtone-element blir ikke
det samme etter dette.
Tung bør
Jeg har hatt høyttalere som er tyngre, men
80 kilo er likevel heftig når de 172 centimeter høye kreasjonene må bæres oppreist,
siden man ikke kan løfte i de rundstrålende
elementene. Gutta svetter og banner der de
bøyer seg ned for å få den første høyttaleren
under dørkarmene inn i huset og videre inn i
stua. En av de tre har allerede problemer med
ryggen, mens en av de andre ligger flatt ut
på stuegulvet når høyttalerne er i hus. Disse
høyttalerne kan ikke bare knekke vanlige
folks økonomi. Her trengs både sterk rygg og
lommebok.
Jeg fortsetter med volumet på «are-younuts». Southside Johnny og LaBamba’s BigBand
sine versjoner av Tom Waits-låter viser hvilket
skrell det er i dette anlegget. Messingblåserne
høres ut som messingblåsere. Det vet jeg for
datteren min spiller trompet, dog ikke helt på
nivå med storbandet på «Grapefruit Moon»plata. Disse høyttalerne flytter luft over hele
frekvensområdet, ikke bare i bassen.
Trenger kraft
Litt av utfordringen har ligget i at MBL ikke
ønsker å teste 101mkII-høyttalerne uten at importøren er sikker på at produktene har mulighet til å yte sitt beste i det rommet og med den
elektronikken som de skal spille med. Derfor
kan man nesten kalle det «læretid» når jeg har
hatt både de største stativhøyttalerne og de
minste gulvstående hjemme på test tidligere.
Siden de har fungert ypperlig, ble bekymringen
litt mindre for å slippe løs en halv million med
MBL-høyttalere i min relativt lille stue på 25
kvadratmeter.
Nå er ikke disse beistene med sine rundstrålende diskant-, øvre- og nedre- mellomtoneele53 Stereo+ 4/16