Hjemme hos » Kent
Musikk
Kent drar i gang med noen demospor med
musikk, og det tar ikke lang tid med lytting før
det er helt klart at dette systemet er ekstremt
detaljert. Faktisk så til de grader at jeg nok
ikke vil anbefale det i rom som ikke er akustisk
behandlet. Da kommer det nemlig til å skjære
ørene av både eier og andre tilstedeværende.
Her er det likevel helt greit, men du hører også
studio-opphavet til Adam. Det er så korrekt, så
til de grader detaljert og så ærlig at musikkopplevelsen blir skyhøy. Fokus er fantastisk og det
er også dybde og perspektiv.
Adam Audio Tensor har bånd-diskant og
bånd-mellomtone og får med seg mer detaljer
over omtrent 1000Hz enn det jeg vanligvis
hører rundt omkring. Det gjør musikken krisp,
detaljert og dynamisk, men du får også en følelse av fart og kjapp impulsrespons som vanligvis hører hjemme i elektrostater, eller kanskje i
høyttalere som Manger og andre. Jeg liker det!
Noe av det er kanskje fordi systemet fremstår
med ekstremt lav hørbar forvrengning.
Subwooferne står på hele tiden fordi dette
fungerer aller best. Noe som blir veldig klart
når Kent setter på Bliss og låta Song for Olabi.
Perkusjon og trommer er så riktig og naturlig
presentert at jeg faktisk får litt gåsehud – av
trommer! Når det hele drar igang forventer
man gjerne en ganske så drønnende bassdrone,
men her holder den seg kontrollert og balansert
under hele låta. Dyp, deilig og nøytral. Jeg kan
Endelig er serveringen igjen på referansenivå,
og det var også kaffen!
til og med høre på iPhone-opptaket at dette
låter skikkelig fint!
De ganske store Adam-høyttalerne forsvinner
totalt i lydbilde, og det som mangler i mange
kinorom, dybden i lydbildet, er her i fullt monn.
Neste spor er Karunesh. Ganske klassiske
demospor her, altså! Dette er nydelig gjengitt,
fantastisk luftig og zitharen har nydelige strenger som står der og dirrer foran deg. Det lyder
helt uanstrengt, og det er null stress uansett
hvor hektisk det blir i lydbildet.
Videre demonstrasjoner avslører et system
som avslører nådeløst feil i innspillingen, men
det blir likevel ikke noe stress av det. Musikken
er likevel vel verdt å lytte til, nesten uansett
kvalitet på innspillingen.
Med Daft Punk og lyden fra Tron over anlegget settes det opp noen forbausende store
lydbilder, og det er nesten så jeg tror Kent har
skrudd på både senter og bakhøyttalere.
Alle kablene har Kent laget selv, og i stedet
for kanaler i veggene har han lagt dem i dempede bokser langs veggen.
50 Stereo+ 4/16