Stereo+ Stereopluss 4/2016 | Page 43

Hifi » Aurender N100H Det er ryddig og skikkelig gjort hele veien. Lineær strømforsyning og disker som ligger under kraftige kjøleribber. Oppsett Jeg koblet den til, fikk et passord i displayet jeg måtte legge inn i appen, la inn passord til Tidal, og så var jeg i gang. Nesten litt utrolig etter all tiden jeg har brukt de siste årene på å sloss med enheter som ikke finner nettverket, som flukter inn og ut, og som står og jobber forgjeves for å finne NAS-en min. Her fikk jeg opp alt innholdet, tilgang til Tidal og hele innholdet på NASen i løpet av sekunder. Den er kjapp og det er også app-en. Jeg koblet den til en Musical Fidelity MX-DAC og en Hegel H25. Men her står jo heldigvis kjøperen fritt til å gjøre som han/hun vil både når det gjelder pris og produsent. Aurender har ikke Wi-Fi, og må være kablet. Det er det logiske årsaker til hvis man tenker på lydkvalitet, men da må du altså ha en nettverkskabel til det punktet du har hifi-systemet ditt. Som du ser er det kun USB-porter og nettverksinngang på baksiden. Du kan koble til eksterne disker eller minnepinner for å overføre musikk til enheten. Hvordan låter det? Det er her vi kommer inn på et litt vanskelig felt. Hvorfor spiller Aurender bedre enn Bluesound-enheten som jeg har stående hjemme, og hvorfor er den mye bedre enn Sonos? Digitalt skal jo liksom v ære digitialt, men det går rett og slett ikke an å overse de forskjellene som fremkommer. Den har bedre og mer innholdsrik diskant selv om du kun spiller helt vanlige 16/44.1-filer, den har mer dynamikk i mellomtonen og bassen virker renere og mer kontant. Og da her jeg ikke engang begynt å rote rundt med forskjellige nettverkskabler. Når du setter på Aurender N100H låter det ryddig, det er ekstremt stille, perspektivet er flott og hvert instrument blir nydelig og tydelig tegnet opp mot den sorte bakveggen. Bassen er stram, nøktern og fargerik og mellomtonen åpen, dynamisk og veldig levende. Men det som skiller den fra rimelige enheter er en avslappet ro som ikke tar nerven eller stinget fra musikken, men som gjør musikknytelsen hyggelig, inkluderende og engasjerende. Oppløsningen i diskanten er veldig flott, og den kommer frem til deg på samme måte som resten av lydbildet. Evnen til å detaljere og vise frem instrumenters klanglige struktur er på meget høyt nivå. Men som sagt. Det er sterke stemmer som mener at det ikke kan og vil være noen forskjell så lenge dataene som overføres er digitale. Hører du ikke 43 Stereo+ 4/16