LANA DEL REY Did You Know That There ’ s a Tunnel Under Ocean Blvd Lana Del Rey / Universal Music

POP . Det lukter hifi-show av Lana Del Reys niende utgivelse . Den kan få selv små høyttalere med små forsterkere til å låte mektig . Her er det sjelfull gospelkoring , tungt og mektig piano , vakre strykere og Lanas innsmigrende og nære stemme . Det hele er så rolig og avdempet fremført at det ikke vil tvinge noe anlegg i kne . Det eneste man kan pirke på er at vokalopptaket blir litt komprimert når Lana gir jernet .

Musikalsk er dette dempet og langsomt . Det er veldig lett å avfeie dette som kjedelig , men flere gjennomhøringer viser at det bor mer i albumet enn ved første lytt . « Candy Necklace » som er et samarbeid med Grammy-grossisten Jon Batiste , er kanskje årets vakreste låt med en piano hook som setter seg rett i hjernebarken . Et annet høydepunkt er singelen « A & W ». Den er en syv minutter spennende ferd gjennom masse musikalske og rytmiske svinger hvor det hele ender i rap i kordrakt . Det er også lett å la seg dra med inn i den gospel-inspirerte « The Grants » med fullt kor .

Men selv ikke Lana Del Ray klarer å holde platen spennende i hele 1 time og 18 minutter . Derfor blir det ingen sekser . SW .

MADLIB , DJ MUGGS , MEYHEM LAUREN Champagne for Breakfast Soul assassins ( madlib )

HIP HOP . I 2004 kom en plate som forandret mitt syn på hip hop for alltid . « Madvillainy » av hip hop-duoen Madvillain føltes mer som å se på en fantastisk film enn å høre på et hip hop album . Det var sampler av alt fra ganster filmscener via merkelige lyder omskapt til rytmer og instrumenter til deilig soulkoringer og gammel jazz .

Madlib klarer ikke å overraske like mye nå 19 år etterpå , men han har laget spennende og solid album sammen med rytmesmed DJ Muggs og rapper Mayhem Lauren . Lappeteppet av pianoloops , løsrevne filmreplikker , indisk folkesang , jazztrommer , gate- eller publikumslyder og forvrengte rytmer får fortsatt frem smilet mitt .

Dette er skikkelig skitten hip hop med aggressiv spytting av versene . Så lydmessig er dette blandet drops . Noen ganger er rappen blitt skrudd så hardt at den skjærer som en kniv gjennom diskantelementet . Det føles også at lydbilde blir trangt og overbefolket . Men i « Midnight Silk » brer plutselig lydbildet seg utover hele lytterommet , « Pop Clink Fizz » byr på skikkelig kontant og deilig trommelyd og på « Wild Salmon » er både rap og resten av lydbildet hifi-perfekt .

Men utfra hva Madlib vil oppnå med lydbildet så treffer han hver gang . SW .

63 Stereo + 3 / 23