+ HIFI
» Popori Acoustics W360
Med det ryddet av veien , må jeg bare innrømme at jeg har hatt noen fullstendig magiske øyeblikk med Popori W360.23 . De har en utrolig åpenhet i mellomtonen . Gode stemmeopptak har gitt meg flere episoder med ukontrollert gåsehud . Leonard Cohens « Anyhow » fra Old Ideas er skremmende realistisk . Klisjeen om å ha artisten i stua , kan virkelig brukes her . Høyttalerne tegner opp et av de mest imponerende scenene jeg har hørt her hjemme . Enten det er Roger Waters ’ « Amused to Death », Cowboy Junkies ’ “ The Trinity Sessions ” eller andre gode innspillinger . Her er det både presisjon og størrelse .
Rent klangmessig opplever jeg høyttalerne som litt mørke . Jeg skal ikke utelukke at det er rom- og elektronikk-avhengig , men sammenlignet med andre høyttalere jeg har hatt i hus i det siste , er det litt mer kjøtt på beina nedover enn sprut oppover med Popori-høyttalerne . Ikke slik at jeg opplever de som lukkede oppover , men jeg synes det er litt mer energi i mellomtonen enn langt oppover i diskanten . Det høres for eksempel godt på Grevinnens Bønn med The Third and the Mortal der de ulike slagene på cymbalene høres bedre jo lenger ned i frekvens de ligger . Ja , jeg vet at nivået er ulikt også til vanlig , men det er litt større forskjell her .
Det er uansett mellomtonen som er den store stjerna , og den innsikten i musikken med alle sine detaljer , vidunderlige klang , og fullstendige transparens tror jeg du vanskelig kan gjøre veldig mye bedre nesten uansett pris . Den mellomtonen er aldeles « breathtaking » for å si det på nynorsk .
Bassgjengivelsen er ikke overraskende ikke helt på det nivået , men jeg er imponert over hvilken tyngde og kraft disse relativt beskjedne høyttalerne ( når vi snakker panelhøyttalere ) er i stand til å levere bass på . På papiret står det ned til 40 hertz , men hos meg går det dypere enn som så . Jeg har faktisk ikke noe savn etter dypere bass i det hele tatt . Jeg kunne derimot tenkt meg at den var litt mer kontant og distinkt , kanskje spesielt med elbass . Gode opptak av kontrabass låter nemlig gnistrende godt . Prøv for eksempel danske Sinne Eeg og Thomas Fonnesbæk sin duoplate med ståbass og vokal . Da hører du også at Popori ikke bare fikser akustisk bass helt fantastisk , men også at høyttalerne imponerer dynamisk . Det er ikke helt Klipschorn-dynamikk – det er det veldig mange som ikke har – men det smekker godt i strengene til Fonnesbæk . Det er rett og slett en deilig lydmessig opplevelse .
I helt andre enden fyrer jeg opp Rage Against the Machine « Take The Power Back ” og blir nesten blåst i bakken av hvor bra Popori rocker . Her er det gitarskrell , pumpende bass , dundrende trommer og en vokal som spyttes ut med stor autoritiet .
Så avslørende høyttalere som elektrostater er , kan gjerne være en lidelse på mindre gode opptak , men her er en gledelig melding til alle oss som ikke bare har audiofile opptak . Selv Iron Maiden ’ s 2015-remaster av Run to the Hills går an å høre på , og Days of Future Past fra den siste skiva som kom i 2021 , er enda bedre . Det selv om Iron Maiden dessverre altfor ofte høres ut som de er mikset og
46 Stereo + 3 / 23