+ INTERVJU » Ingvild Koksvik
Det ble rene aha-opplevelsen . - Det var som å komme « hjem ». Det var som å komme inn i det « rommet » som låten hadde vært oppe i hodet mitt . Når du mikser i stereo er det som om musikken er foran deg på en skjerm . Alt skal passe mellom høyre og venstre kanal , mens når du mikser i Dolby Atmos kan man plassere de ulike elementene eksakt både i høyde , bredde og dybde i det lydrommet man vil skape . Det er langt mer intuitivt enn å mikse i stereo , og du kan legge lydene akkurat der du vil ha dem og skape et rom for musikken . Det var bare helt fantastisk å oppleve det , stråler hun .
På en av låtene på plata , « Stjernene » fikk hun utnyttet muligheten maksimalt .
- Vi la på koring som jeg ønsket at skulle omslutte meg som lytter . I stereo kom koret fra høyre og venstre , mens i Atmos fikk jeg englekoringen oppe i « himmelen ». Jeg trengte ikke lage en illusjon i stereo , jeg kunne lage det ordentlig i Atmos . I Atmos kommer koringa fra alle kanter . Det gir en helt annen effekt enn når du får det forfra . Det ble et kreativt verktøy , sier hun ivrig .
Dermed ble hele plata mikset i Dolby Atmos først , før den ble mikset ned til stereo . Koksvik er oppriktig når hun sier at musikken må fungere i to kanaler også .
- Musikken min er jo ganske luftig , så det gjorde at vi kunne mikse i Atmos først , men det er viktig for meg at det må fungere i stereo på fysisk format . Vi kan heller ikke gå helt amok når vi mikser i Atmos , men jeg tror det hadde blitt noe helt annet om vi hadde gått motsatt vei . Nå kan jeg allerede i komponeringsfasen bruke Atmos som et estetisk virkemiddel , men essensen av musikken , følelsen og stemningen den skaper skal være der også i stereo , påpeker hun .
Er det opp til henne blir det gjerne Dolby Atmosmiksing også i framtiden .
- Det kiler i magen når jeg tenker på å jobbe i Atmos , og jeg tror ikke det er noen vei tilbake , sier hun ivrig .
Glad for ros fra audiofile Uansett antall kanaler , så har de tre platene til Koksvik fått audiofile til å gå bananas , men Koksvik innrømmer at det ikke er kvaliteter audiofile setter pris på som hun jakter når hun lager og spiller inn musikk .
Foto : Simen Løvgren
Koksviks favoritter
Bon Iver ( selvtitulert , 2011 ). En fantastisk plate med en helt egen lydverden . Veldig spennende produsert og skikkelig fine låter .
Mark Hollis ( selvtitulert ), 1998 . Denne plata er nydelig . Dynamikken i stemmen , instrumenteringen som både oppleves minimalistisk samtidig som det skjer mye i produksjonen . Denne plata krever fullt fokus når man lytter . Den utgjør på en måte en helt egen verden . Jan Johansson ( Jazz på Svenska , 1964 ). Den har en helt egen atmosfære som er nesten magisk . Det er noe « ur », noe tidløst , over denne innspillingen , nesten som den utgjør lyden av noe eksistensielt som jeg ikke helt klarer å sette ord på .
( Låt ) Now You Know ( Tom Rosenthal , Denis was a bird , 2021 ). Den er så utrolig fint produsert , og selv om det i hovedsak bare er stemme , cello og piano involvert her , har den en helt spesiell atmosfære . Pianolyden er helt nydelig , og vokalproduksjonen også . Jeg skulle gjerne lagd musikk som hørtes sånn ut . Kanskje jeg lager noe med denne som inspirasjon på neste plate .
( Låt ) Morning Theft ( Jeff Buckley , Sketches for My Sweetheart the Drunk , 1998 ). Jeff Buckley har den ultimate stemmen , og dette er en av de fineste låtene jeg vet om .
42 Stereo + 3 / 23