ROSALÍA Motomami Columbia / Sony

POP . Den spanske , 29 år gamle Rosalía Vila Tobella ble først kjent for sine moderne tolkninger av flamenco-musikk , men etter samarbeid med både Travis Scott og Billie Eilish har tatt steget rett opp i førstedivisjonen i popverdenen . På sitt tredje album « MOTOMAMI » beviser hun at hun absolutt fortjener det .

Albumet er aldri kjedelig mens de kjører slalåm mellom ørevennlig , smygende latinamerikanske danselåta « La Fama » med selveste The Weekend via den avkledde , tradisjonelle spanske flamenco-låta « Bulerías » og den dundrende popkulen « Chicken Teriyaki » til den svært fengende Pharrell Williams perlen « Motomami ». Akkurat i det vi trodde at det var slutt på overraskelsene kommer « Delirio de Grandeza » som kunne vært hentet rett ut av Buena Vista Social Club . Samtidig er platen aldri forvirrende . Dette er 100 prosent Rosalía .

For oss hifi-freaker er albumet en nytelse . Det er masse detaljer og spennende lydmontasjer . Lydbildet er bredt , men ikke alltid like dypt . Et lydmessig høydepunkt er « Hentai » med et fantastisk vokalopptak , god lyd på både piano og strykere og et tordenskrall av syntetiske rytmer som kommer inn etter to minutter . Skru opp volumet og bli dunket tilbake i lyttestolen . SW .

SONDRE LERCHE Avatars Of Love PLZ

POP . Dette albumet kan nesten virke som en flørt med oss hifi-freaker . Uten et bra anlegg kan man nemlig ikke få med seg alle detaljer og lag i musikken til Lerche . Hør blant annet det 10 minutter lange mesterstykket « Dead Of The Night » hvor de syntetiske rytmene helt ytterst i venstreog høyrekanal forandres kontinuerlig mens det kommer flere og flere elementer inn i miksen . Hører man ikke disse små nyansene blir sangen fort kjedelig . Med hodetelefoner ( Focal Celestee for min del ) blir også den kjellerdype bassen borte fra midtpartiet i låten . Noe jeg mener er essensielt for å få frem tyngden og roen .

Sondre Lerche eksperimenterer med masse instrumenter , lydbilder og rytmer på platen . På tittelsporet bruker han for eksempel vibrafon , piano og saksofon i kontrast til det flytende , syntetiske lydbildet . Igjen må du ha et skikkelig anlegg .

Lydmessig er det mye å være glad for på denne platen . En god miks hvor ingen detaljer er lagt på ved en tilfeldighet . Dyp og bra basslyd , god instrumentklang spesielt på de svært så dynamiske strykerne og veldig bredt , men dessverre ikke så dypt lydbilde . Vokalopptaket med Sondre er vanligvis bra , men hans spesielle stemme kan enkelte ganger bli litt spiss og gi litt sibilianter i lyden . SW .

71 Stereo + 3 / 22