PONGO Sakidila Universal Music 2022

WORLD MUSIC . Det er ikke ofte jeg hører på angolsk-portugisisk musikk . Strengt tatt er nok dette første gangen , men Engracia Domingos da Silva med artistnavnet Pongo sitt første hele album er virkelig verdt en lytt . Pongo ble født i Luanda i Angola , men hun flyktet sammen med familien til Portugal under borgerkrigen i hjemlandet . I 2018 og 2020 ga hun ut to EPer , mens Sakilida er den første fulle utgivelsen hennes med totalt tolv låter . Plata er en kakofoni av uttrykk , for Pongo gjør mer enn bare å synge . Hun rapper også , og hun blander uhemmet både afrikanske , europeiske og amerikanske musikkuttrykk , og både akustiske og elektroniske instrumenter . Det låter rett og slett knalltøft , selv om jeg på de fleste låtene ikke skjønner et kvekk av hva hun synger eller rapper om . Lydkvaliteten er veldig bra , selv om jeg gjerne skulle fått vokalen enda lenger fram i lydbildet . Bass og trommer låter veldig bra , og det samme med de elektroniske instrumentene . Lydbildet er stort og brer seg godt utover . Dette er rett og slett en musikalsk lykkepille av en plate som bør sjekkes ut av alle som liker musikk fra andre kanter av verden , eller for de som tror de bare liker musikk fra den vestlige popsfæren . Du kan få deg en overraskelse . RES .

GHOST Imperia Universal Music

ROCK . Savner du 80-tallets Def Leppard , Whitesnake og Bon Jovi , kan du høre på det nye albumet til svenske Ghost . Deres teatralske heavy metal med fengende refrenger og iørefallende gitarriff kan stemples som en klisje . Men saken er at vokalist og låtskriver Tobias Forge er så flink til å lage dette at man rett og slett blir revet med . Det kan best sammenlignes med en kjempegod actionfilm . Du har sett noe nesten identisk før , men du blir likevel sugd inn i den heseblesende handlingen .

Hør for eksempel « Spillways » som setter seg øyeblikket i hjernebarken . Du spiller luftgitar og hiver deg med på refrenget . Nyskapende ? Glem det . Moro ? Absolutt . Noen ganger blir det litt for mye av det gode som det gnagende refrenget i « Watcher In The Sky ». Heldigvis treffer Ghost , mer enn de bommer . Hør blant annet en litt annerledes heavy ballade med « Respite On The Spitalfields ».

Lydmessig er dessverre dette preget av å være et heavy metal-album . Med så mange gitarer i miksen blir lydbildet litt trangt og til tider rotete . Det mangler også litt trykk i trommelyden . Men de har klart å legge på bass i lyden slik at det ikke blir tynt og pistrete . Vokalen er også overraskende god til å være heavy metal . SW .

70 Stereo + 3 / 22