+ HIFI » Linn Klimax DSM
til er at lyden er fantastisk presis , men samtidig uttrykksfull og svært musikalsk . Jeg har aldri noen gang hørt et produkt i denne klassen som spiller så analogt og naturlig . Noen har allerede sagt at dette produktet setter en ny standard – og nå er jeg også en av disse . Musikk er hel utrolig detaljert gjengitt og selv om du helt sikkert ikke hører helt nye ting som skjer i musikken du kjenner som din egen bukselomme , er det definitivt annerledes . Det er på mange måter en såpass ny opplevelse at du blir motivert til å spille gjennom hele platesamlingen din , uansett hvor omfangsrik den er , for å lytte til alt sammen med nye ører .
Den største opplevelsen for meg er at musikken uansett sjanger spiller helt utrolig organisert , mesterlig fokusert og med en magisk holografi . Her snakker vi om tilstedeværelse og musikk som får et emosjonelt innhold som suger deg fast i lyttestolen , og ikke slipper taket i deg før etter flere minutter etter at musikken har stoppet å spille . Du sitter der som hypnotisert hekt til noen finer ut at det endelig er fornuftig å knipse med fingrene , for å få deg tilbake til virkeligheten .
Det å få en helt ny opplevelse av opptaktsrommet , scenen eller studioet , og få se musikerne i et enda klarer lys enn noen gang før , er en fantastisk opplevelse . Det interessant er at det skjer på alle typer musikk , og den gjør ikke noen forskjell på om det er en enslig stemme og en akustisk gitar som spiller , eller om det er et svært orkester som er i full gang med den bombastiske avslutningen av en symfoni .
På de aller fleste hifi-systemer er det fullt mulig å tro på det som foregår . High fidelity , liksom . Med
Linn Klimax blir det likevel lagt på enda et solid lag av troverdighet . I og med at jeg nesten har vokst opp med en saksofon mellom hendene , tyr jeg ofte til Petter Wettres saksofon på Liberty med Anette Askvik for å høre hvor nær virkeligheten det går an å få en saksofon til å låte . Tenorsaksofonen har en tone , en overtonestruktur og en varme som høres enkelt nok ut å gjengi , men lyden har flere lag og flere detaljer enn det man først tenker seg . Allerede på første ansats hører jeg at dette er noe helt spesielt , og jeg noterer at dette er mer « live » enn noe annet jeg har hørt tidligere – også fra Linn . Hver tone er som et følelsesutbrudd , og du hører ansatsen , vibrasjonene fra bambusrøret på munnstykket , luftens vandring gjennom instrumentet og turbulensen den skaper , og klangen fra messingen . Det er rikt , mettet og fullstendig overbevisende . Det er rett og slett deilig å høre instrumenter hvor du ikke behøver å bruke energi til å forestille deg eller korrigere noe som helst , men bare ta det inn og nyte det den velformede strømmen av toner som kommer fra høyttaleren .
Piano eller flygel er et utmerket instrument for å sjekke ut hifi-elektronikk , og det viser seg til fulle når jeg setter i gang Jan Gunnar Hoff sin Sacrifice . Det er en flott opplevelse å høre hvordan Linnenheten gjengir de svært dynamiske anslagene til flygelet , men også hvordan hver tone får klinge lenge og total uforstyrret helt ut til den forsvinner i det sorte langt bak i lydbildet . Når lydbildet blir litt mer hektisk utover i låta slår det meg at dette må være noe av den beste og mest naturlige pianoklangen jeg har hørt uten å få det servert i
48 Stereo + 3 / 22