COPENEMA , SHA RODRIGO & MARICIO PESSOA Sha Plays Getz , Pessoa Sings Gilberto Music for Dreams 2022

JAZZ . I 1964 ble brasiliansk bossanova og amerikansk jazz blandet med stor suksess for første gang av saksofonisten Stan Getz og gitaristen Joao Gilberto . Plata Getz / Gilberto er en av de mestselgende jazz-platene noensinne . Bossanova-saksofonisten Sha Rodrigo har gått i lære hos Stan Getz , og sammen med Joao Gilberto sin student Maricio Pessoa på gitar og vokal , så har de to gitt ut en hyllestplate til sine læremestre sitt bossanova-gjennombrudd . Den plata er definitivt verdt en hyllest , og Sha og Pessoa leverer både på originalens musikalitet og stemning . Med kun vokal , gitar og saksofon , kan det derimot bli en tanke mer kjedelig enn originalen som jo hadde både piano , bass , trommer og ikke minst Astrud Gilberto som gjestevokalist i tillegg . Det er uansett ekstremt lekkert spilt , og lydkvaliteten står faktisk ikke tilbake for plata den hyller . Det betyr at denne utgivelsen holder referansekvalitet . Vokalopptaket er gnistrende , og det samme gjelder både gitar og saksofon . Opptaket er luftig , dynamisk , detaljert og med fantastisk instrument og stemmeklang . Dette er utvilsomt en av de « som å ha artisten i stua » -opptakene . Praktfullt . RES .

JAN GUNNAR HOFF Home 2L 2022

JAZZ . Bodøværingen Jan Gunnar Hoff har for lenge siden etablert seg om et av de store navnene i den norske jazzfloraen . Pianisten spenner sjangermessig fra jazzrock og fusion til nær klassisk samtidsmusikk . De siste årene har han også vært svært aktiv på platefronten med ikke mindre enn elleve utgivelser de siste ti årene . To av dem har vært rene soloplater , og den 20 . mai kommer den tredje , kalt Home . Den er innspilt hjemme i Bodø i kulturhuset med lydguru Morten Lindberg bak spakene . Åtte av de 14 sporene er komponert av Hoff selv , mens resten er improvisasjoner over blant annet Summertime , Moon River og sambygdingen Terje Nilsens « Kanskje » for å nevne noen . Musikalsk spriker det dermed ganske godt , og det høres ut som Hoff nærmest leker og koser seg fram til uttrykkene på de ulike låtene . Det gjør at han unngår å bli ensformig og kjedelig . Feel good-faktoren dras med inn i det lydmessige også , for Morten Lindberg har virkelig klart å gjenskape rommet opptaket er gjort i , og klangen i og dynamikken i instrumentet . Selv i stereoversjon som er den eneste jeg har hørt til nå , låter dette veldig , veldig bra . Når plata kommer , vil du kunne spille den i 7.1.4 Dolby Atmos også . Det gleder jeg meg til å høre . RES .

Stereo + 3 / 22