Stereo+ Stereopluss 3/2020 - Page 55

+ MUSIKK THOMAS DYBDAHL Fever Petroleum Records/Sony THUNDERCAT It Is What It Is Brainfeeder POP. Du lener deg tilbake og forventer hifi- porno, men Thomas Dybdahl vil det annerledes denne gangen. Mye av denne platen har rett og slett et litt skittent og ruglete lydbilde hvor han til og med har litt «gitarfeedback» på stemmen. Det låter rått og rocka. Førstesporet «45» som om- handler Dybdahl tyngende alder (riktignok bare 40 år), låter mer friskt og ungdommelig enn han har gjort på årevis. Dette er rett og slett friskt og fornyende pust. Resten av platen er et overflødighetshorn av pop-perler. Hør bare den cruisende bil-låta «On My Way to California», det fengende refrenget i «Then There Was You» og glad-låta «Dance tha Pain Away». Men av og til blir det fristende å lage nye låter med samme gamle oppskrift som «Call Me by Your Name». Det kommer jaggu også hifi-porno helt til slutt. «The Last Song» (ja den heter faktisk dette) har mer av den velkjent Dybdahl-vokalen kombinert med glimrende gitar- og trommelyd med skikkelig dynamikk. I motsetning til resten av plata er deg også skikkelig bredde og dybde i lydbildet. Resten av platen er dessverre preget av den vrengte-vo- kallyden (som Dybdahl bevisst har valgt), litt lite dybde i lydbildet og litt komprimert lyd. SW. R`N`B/JAZZ. En av verdens beste bassister, Thundercat, har laget et album som trenger mange gjennomspillinger for å gli lett inn i øre- gangene. Men det er verdt innsatsen. Her er 80-talls Michael McDonalds nostalgi giret opp med trommelyd i dobbelt eller trippelt tempo. Alle regler om vers og refreng og en vokalist i sentrum blir snudd på hodet. Thundercat bruker heller koring for å løfte frem godt skjulte melodi- linjer i instrumentene og la rytmene spille en mer fremtredende rolle. Han behersker også det mer fengende med «Black Qualls» og «Dragonball Durag». Men det blir aldri lettvint til det er rytmemønstrene og bassgangene alt for jazzete kompliserte. Det er bare å høre «How Sway» for å forstå hvordan Thundercat fornyer måten å traktere bassen på. Enda bedre blir det med sterke bidragsytere som Ty Dolla $ign, Childish Gambino, Lil B og Kamasi Washington. Lydmessig er det litt blandet drops. Fra ypperlig vokalopptak og koring med ryddig lydbilde i «Fair Chance» og «It is What It Is» til mudret bass/ryt- mespor og uryddig lydbilde i «Interstellar Love» og «I Love Louis Cole». Hele platen mangler også litt dybde selv om den absolutt har mer bredde enn hans forrige plate, «Drunk». SW. MUSIKK LYD MUSIKK LYD 55 Stereo + 3/20