+ MUSIKK
THOMAS DYBDAHL
Fever
Petroleum Records/Sony THUNDERCAT
It Is What It Is
Brainfeeder
POP. Du lener deg tilbake og forventer hifi-
porno, men Thomas Dybdahl vil det annerledes
denne gangen. Mye av denne platen har rett og
slett et litt skittent og ruglete lydbilde hvor han til
og med har litt «gitarfeedback» på stemmen. Det
låter rått og rocka. Førstesporet «45» som om-
handler Dybdahl tyngende alder (riktignok bare
40 år), låter mer friskt og ungdommelig enn han
har gjort på årevis. Dette er rett og slett friskt og
fornyende pust.
Resten av platen er et overflødighetshorn av
pop-perler. Hør bare den cruisende bil-låta «On
My Way to California», det fengende refrenget i
«Then There Was You» og glad-låta «Dance tha
Pain Away». Men av og til blir det fristende å lage
nye låter med samme gamle oppskrift som «Call
Me by Your Name».
Det kommer jaggu også hifi-porno helt til slutt.
«The Last Song» (ja den heter faktisk dette) har
mer av den velkjent Dybdahl-vokalen kombinert
med glimrende gitar- og trommelyd med skikkelig
dynamikk. I motsetning til resten av plata er deg
også skikkelig bredde og dybde i lydbildet. Resten
av platen er dessverre preget av den vrengte-vo-
kallyden (som Dybdahl bevisst har valgt), litt lite
dybde i lydbildet og litt komprimert lyd. SW. R`N`B/JAZZ. En av verdens beste bassister,
Thundercat, har laget et album som trenger
mange gjennomspillinger for å gli lett inn i øre-
gangene. Men det er verdt innsatsen. Her er
80-talls Michael McDonalds nostalgi giret opp
med trommelyd i dobbelt eller trippelt tempo.
Alle regler om vers og refreng og en vokalist i
sentrum blir snudd på hodet. Thundercat bruker
heller koring for å løfte frem godt skjulte melodi-
linjer i instrumentene og la rytmene spille en mer
fremtredende rolle.
Han behersker også det mer fengende med
«Black Qualls» og «Dragonball Durag». Men det
blir aldri lettvint til det er rytmemønstrene og
bassgangene alt for jazzete kompliserte. Det er
bare å høre «How Sway» for å forstå hvordan
Thundercat fornyer måten å traktere bassen på.
Enda bedre blir det med sterke bidragsytere som
Ty Dolla $ign, Childish Gambino, Lil B og Kamasi
Washington.
Lydmessig er det litt blandet drops. Fra ypperlig
vokalopptak og koring med ryddig lydbilde i «Fair
Chance» og «It is What It Is» til mudret bass/ryt-
mespor og uryddig lydbilde i «Interstellar Love»
og «I Love Louis Cole». Hele platen mangler også
litt dybde selv om den absolutt har mer bredde
enn hans forrige plate, «Drunk». SW.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
55 Stereo + 3/20