Stereo+ Stereopluss 3/2019 - Page 38

+ HIFI » Naim NDX 2 Men det er en ting. Jeg synes spilleren låter så vidt litt bedre kablet. Jeg oppfatter lydbildet som enda litt åpnere, med mer luft, og enda litt stillere og roligere. Dette er det ikke helt konsensus om, for å si det mildt, men forsøk gjerne selv. Synes du det låter bedre, er svaret gitt. Selv om det å formidle det videre avgjort kan være sosialt kre- vende. I enkelte sammenhenger slipper du lettere unna med å hevde at jorden er flat enn å hevde at det er forskjell på to forskjellige digitale signaler. Er Naim morsommere? Årsaken til spørsmålet er at jeg oppfatter mu- sikk spilt via NDX 2 som mer engasjerende, og at det er en energi i den rytmiske fremdriften som skiller den fra for eksempel Linn Eksakt. Linn er supernøytral, nøktern og korrekt, og en meget god spiller, men selv om hjernen kanskje til og med foretrekker dette, er det NDX 2 som får hjertet til å banke litt fortere og få frem en emosjonell opple- velse av musikk. Jeg mener dette har noe med fremdrift, fart, rytmefølelse og evne til å hente frem livgivende detaljer dypt nede i lydsporet. Mye detaljer er det mange spiller som kan vise frem, men de fremstår med en sjelden troverdighet som på sitt beste får gåsehuden til å krype oppover armene, og nedover ryggen – selv om du ved avspilling av samme låt noen minutter i forveien bare lot musikken pas- sere uten å egentlig «føle» den. Denne evnen til å bringe liv til musikken mener jeg er en fremtredende identitet ved Naim. En identitet det nærmeste er mulig å kjenne igjen selv om det spiller på utstyr du ikke kjenner spesielt godt. Som for eksempel på demo-en hos OHC hvor det ble spilt på Audiovector QR5. En høyttaler som oppførte seg strammere og mer presis enn jeg kan huske å ha hørt den i andre sammenhenger. Hjemme hos meg spiller det med en nærhet og en følsomhet for det musikalske som jeg synes er naturlig og troverdig, og med det følger det også sterke emosjonelle opplevelser. Om Naim er mor- sommere enn andre enheter er et åpent spørsmål, men den er avgjort morsom. Noen ganger så til de grader at du blir sittende med et smil om munnen når favorittmusikken leker med deg. En ting er store dynamiske evner, som når det høres ut som Dave Weckl tar fem meter løpefart og kliner til på skarptromma. Eller når Michael Hedges plutselig dundrer håndflata i kroppen på kassegitaren på plata Aerial Boundaries. Det er en god stund siden jeg har spilt akkurat det sporet, og jeg må innrømmet at ble omtrent like skremt som første gang jeg hørte det. En ting er selve over- raskelsesmomentet, men det er også en følelse av trykk, tyngde og en naturlig resonans i treverket som gir troverdighet til opplevelsen. Detaljert og ryddig Etter at jeg har fått spilt fra meg og avreagert med Naims kraftfulle spillemåte, utmerkede funda- ment og tyngde, er det opplevelsen av NDX 2s fine og ganske så raffinerte detaljeringen, og det utrolig godt organiserte og ryddige lydbildet som tar over. Det skulle bare mangle. I denne prisklassen holder det ikke at det er bare er morsomt å spille rytmisk krevende og dynamisk utfordrende musikk. 38 Stereo + 3/19