+ HIFI » Naim NDX 2
Men det er en ting. Jeg synes spilleren låter så
vidt litt bedre kablet. Jeg oppfatter lydbildet som
enda litt åpnere, med mer luft, og enda litt stillere
og roligere. Dette er det ikke helt konsensus om,
for å si det mildt, men forsøk gjerne selv. Synes
du det låter bedre, er svaret gitt. Selv om det å
formidle det videre avgjort kan være sosialt kre-
vende. I enkelte sammenhenger slipper du lettere
unna med å hevde at jorden er flat enn å hevde at
det er forskjell på to forskjellige digitale signaler.
Er Naim morsommere?
Årsaken til spørsmålet er at jeg oppfatter mu-
sikk spilt via NDX 2 som mer engasjerende, og at
det er en energi i den rytmiske fremdriften som
skiller den fra for eksempel Linn Eksakt. Linn er
supernøytral, nøktern og korrekt, og en meget god
spiller, men selv om hjernen kanskje til og med
foretrekker dette, er det NDX 2 som får hjertet til å
banke litt fortere og få frem en emosjonell opple-
velse av musikk.
Jeg mener dette har noe med fremdrift, fart,
rytmefølelse og evne til å hente frem livgivende
detaljer dypt nede i lydsporet. Mye detaljer er det
mange spiller som kan vise frem, men de fremstår
med en sjelden troverdighet som på sitt beste får
gåsehuden til å krype oppover armene, og nedover
ryggen – selv om du ved avspilling av samme låt
noen minutter i forveien bare lot musikken pas-
sere uten å egentlig «føle» den.
Denne evnen til å bringe liv til musikken mener
jeg er en fremtredende identitet ved Naim. En
identitet det nærmeste er mulig å kjenne igjen
selv om det spiller på utstyr du ikke kjenner
spesielt godt. Som for eksempel på demo-en hos
OHC hvor det ble spilt på Audiovector QR5. En
høyttaler som oppførte seg strammere og mer
presis enn jeg kan huske å ha hørt den i andre
sammenhenger.
Hjemme hos meg spiller det med en nærhet og
en følsomhet for det musikalske som jeg synes er
naturlig og troverdig, og med det følger det også
sterke emosjonelle opplevelser. Om Naim er mor-
sommere enn andre enheter er et åpent spørsmål,
men den er avgjort morsom. Noen ganger så til de
grader at du blir sittende med et smil om munnen
når favorittmusikken leker med deg.
En ting er store dynamiske evner, som når det
høres ut som Dave Weckl tar fem meter løpefart
og kliner til på skarptromma. Eller når Michael
Hedges plutselig dundrer håndflata i kroppen på
kassegitaren på plata Aerial Boundaries. Det er en
god stund siden jeg har spilt akkurat det sporet, og
jeg må innrømmet at ble omtrent like skremt som
første gang jeg hørte det. En ting er selve over-
raskelsesmomentet, men det er også en følelse av
trykk, tyngde og en naturlig resonans i treverket
som gir troverdighet til opplevelsen.
Detaljert og ryddig
Etter at jeg har fått spilt fra meg og avreagert
med Naims kraftfulle spillemåte, utmerkede funda-
ment og tyngde, er det opplevelsen av NDX 2s fine
og ganske så raffinerte detaljeringen, og det utrolig
godt organiserte og ryddige lydbildet som tar over.
Det skulle bare mangle. I denne prisklassen holder
det ikke at det er bare er morsomt å spille rytmisk
krevende og dynamisk utfordrende musikk.
38 Stereo + 3/19