+ HJEMME HOS » Anders Lønnegraf
Lars Martin Myhre «Sjømannsvals».
- Fy faen for en stemme, roper Anders gledes-
strålende.
Og jeg blir slått i bakken. Det er som å ha Odd
Børretzen stående foran meg. Så virkelighetstro er
dynamikken i dette anlegget. Det samme gjelder
pianoet.
- Det er en helt sjuk innspilling. Kongesang, sier
Anders.
Kanye West «Black Skinhead» er fast testlåt for
meg. Den har et helt utrolig trøkk i anlegget til
Anders. Men i denne låta er det lag på lag på lag
med effekter og da blir det klart at horn mangler
litt av de holografiske detaljene til dynamiske high
end-høyttalere.
Victoria Tolstoys «Smile» avslører et annet
problem ved anlegget; litt sus og støy fra elektro-
nikken som er koblet til hornene. Men stemmen
er nær og god og gitaren høres veldig naturlig ut.
Men stillfaren musikk på lavt volum er nok ikke
dette anleggets styrke.
Jeg finner frem R&B-favoritt Kwaye hvor anleg-
get utviser utrolig stemmeklang. Her er ikke mye
inneklemt horn-klang med for lite luft i toppen.
Disse diskanthornene er rett og slett rå.
På Steely Dan «Babylon Sister» brukte gutta
over et halvt år på å finne den rette tromma og
trommelyden. Lurer du på hvordan de egentlig
ville at den skulle låte må du ta en tur til Karmøy.
Dette er dynamikk på sitt aller råeste. Hva skal du
med Rockefeller eller Oslo Spektrum når du får
samme trøkk i lytterommet til Anders.
30 Stereo + 3/19