Hifi » Jeff Rowlan Daemon 48
DR. JEKYLL & MR HYDE
Ekstrem byggekvalitet, ekstreme kraftreserver og ekstrem pris. Alt burde ligge til rette for en ekstremt bra lydopplevelse. Det ble det bare delvis.
Tekst og foto: Roy Ervin Solstad
Helt siden jeg leste om Jeff Rowland Daemon første gang har den fremstått for meg som en nesten mytisk forsterker. Spesifikasjonene er hinsides det meste med 1,5 kilowatt per kanal i åtte ohm og hele 2,5 kilowatt per kanal i fire ohm. Det var nesten slik at jeg begynte å lure på om mine egne høyttalere fra Audiovector med sin prislapp på nordsiden av 200.000 kroner ikke ville yte beistet rettferdighet. Heldigvis hadde jeg i samme periode de gnistrende gode Marten Mingus Quintet i hus også. De koster omtrent det samme som Daemon-forsterkeren, så de burde i det minste være i stand til å få ut det beste fra Jeff Rowland-forsterkeren. Jeg har derfor spilt med Daemon på begge disse høyttalerne.
Daemon Alt ved denne forsterkeren oser kvalitet. Innpakningen var en slags diger « trillekoffert » av virkelig tykk hardplast, godt polstret på innsiden. Selve forsterkeren har den karakteristiske aluminiumsfronten, mens resten av kabinettet er frest ut av et digert stykke aluminium. Kvalitetsfølelsen er det råeste jeg har vært borti på en integrert forsterker noensinne. Fronten domineres av en diger berøringsskjerm som kan dimmes. Her kan du navngi alle de ulike inngangene og « skjule » innganger du ikke bruker. Under displayet er det tre små knapper for standby, mute og meny. Under der igjen sitter volumhjulet. Det ligger horisontalt slik at bare en liten del av det stikker ut av fronten. Herrejemini for et volumhjul. Det er hifiporno av aller beste sort. Akkurat som vakuum-suginga på min egen Bergmann-spiller og svivelerende cd-skuffen på en Naim-spiller jeg testet for en del år siden. Hifiporno-feelingen skyldes ikke hvordan hjulet ser ut, men følelsen når man betjener hjulet.
Stereo + 3 / 18