Musikk »
Jamiroquai
Automaton
Virgin EMI Kendrick Lamar
DAMN.
Aftermath/Interscope
FUNK/HOUSE/ACID JAZZ Jay Kay og hans
band Jamiroquais åttende album er en liten
musikalsk vitaminpille og det er umulig ikke å
bli glad når du hører hans karakteristiske bass-
ganger, fengende refrenger og karakteristiske
sangstil. Er det nyskapende? Ikke i det hele tatt.
Men det er det ingen som forventer når han nå
kommer tilbake etter syv års pause.
Problemet for mange comeback-artister er at
de totalt mangler gode låter. Det er ikke tilfelle
med Jamiroquai som har en real godtepose
med go`låter. Allerede fra starten album mel-
der det seg singlemateriale som «Superfresh»
og «Hot Property» og selvfølgelig «Cloud 9» og
«Automaton» som allerede har vært singler.
Du har også herlig 70-talls inspirasjon med
strykere og funkgitar i «Summergirl», lett fly-
tende «Dr. Buzz» og kanskje høydepunktet, den
jazzete og litt mer komplekse «Vitamin».
Rent lydmessig er dette solid. Gode og tyde-
lige basslinjer, friske detaljer i lydbildet og fine
koringer. Men selv om dette er det albumet
som låter best fra Jay Kays hånd, holder det
ikke helt til mål blant dagens produksjoner.
Det blir litt for trangt lydbilde og litt for kom-
primert. Det var ikke mange som hadde trodd
Space Cowboy`en og partygutten Jay Kay
skulle komme tilbake. Det har han gjort med
bravur. En lykkepille av et album. SW HIP HOP Jeg oppdaget Kendrick Lamar da han
kom med den utrolige vakre hip hop-balladen «Is
It Love» med Angela McCluskey i 2009. Den fikk
til å gråte. Nå er skjønnheten tilbake på Kendricks
nye plate «DAMN.». Ja, sinnet og frelseren fra
«To Pimp A Butterfly» er fortsatt tilstede, men de
fløyelsemyke melodilinjene er også tilbake uten at
miksen blir feil.
Compton-rapperen har fått hjelp av så ulike folk
som U2, Rihanna og James Blake og samples fra
alt fra James Brown og Jay Z til Bruno Mars og
Earth, Wind and Fire. Men ingen klarer å fjerne
det klare fingeravtrykket til Kendrick Lamar fra
denne platen.
Det er utrolig: Alle platene til Kendrick er ulike,
men ingen kunne vært laget av en annen. Det har
litt med den slentrende rapstilen hans å gjøre,
men like mye med de ekstremt spennende lyd-
kulissene han setter opp. Det er ikke hit etter hit.
Dette er mer som en symfoni som bør høres i sin
helhet. Helst bør den nytes høyt med noen ro-
buste subwoofere. Da vil bassen alene vippe deg
ut av godstolen.
Den steinharde «DNA.», den vakre «LOYALTY.»,
det kule U2-samarbeidet «XXX.» eller det nesten
8 minutter lange mesterverket «FEAR.» kan bli din
favoritt. Men jo mer du hører jo flere favoritter vil
du få. Dette er årets beste plate. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
75 Stereo + 3/17