16
Intervju » Øystein Greni
I POPENS MØRKE
HJØRNE SPILLES DET HØYT
Akustikken i minimalistiske rom er godlydens verste fiende. Hvis du er
døv kan du nyte den livsstilen, for det låter dritt uansett hvor bra anlegg
du har.
Tekst og foto: Roy Ervin Solstad
D
et sier Øystein Greni. Etter tolv utgivel-
ser med BigBang, har han nylig ned-
kommet med sin første soloplate, «Pop
Noir». Stereo+ møter ham den første manda-
gen i april innerst i en krok på en hip kafé ved
Youngstorget.
Aprilsola henger over hovedstaden som en
blankpolert hjulkapsel fra den siden av Dam-
men Greni delvis har bosatt seg, men her inne
skygger ikke Greni sine solbriller for en eneste
solstråle. De gjør det bare enda mørkere, og
passer således til platetittelens ordspill på
Film Noir, en filmsjanger som med sparsom-
melig lyssetting er ideell til å skape dunkle
stemninger.
- Hiv ut kjerringa
Særlig lystig hadde det neppe blitt hjemme
hos Greni om det hadde dukket opp en dame
som var mer opptatt av et stilig hjem enn et der
det kunne spilles høyt med god lyd.
- Den største fienden til folk er akustikken i
rommet. Hvis kjerringa har bestemt at det skal
være mye åpne flater i stua, er det bare å kaste
henne ut med en gang, og få inn bokhyller,
sofaer, gardiner og bassfeller. Sorry, ass, men i
rom med masse glass og dansk design, låter det
dritt uansett hvor bra anlegg du har. Hvis du er
døv kan du nyte den livsstilen. Få rommet dødt.
Da funker stort sett alt, sier han.
Solbrillene er tatt av nå, og det gnistrer i
Stereo + 3/17