Hjemme hos Gunnar Floeng
- Jeg hadde 7000 sanger, men det var altfor
mye dritt. Så da måtte jeg ta en opprydning og
har nå 5800 sanger. Det er sjelden bare bra
sanger på et album. Så hvis jeg hører en sang
jeg ikke ønsker å høre igjen, sletter jeg den.
Dermed slipper jeg å høre på musikk jeg ikke
liker, sier Gunnar som trekker frem jazztrom-
petisten Nils Petter Molvær, sangerinnen Inger
Marie Gundersen og dZihan & Kamien som
noen av sine favorittartister.
Gunnar har også lagt inn en kalkyle i musikk-
programmet JRiver som gjør at han kan stille
inn jevnt volum på sin Burmester 808.
- Nivåene analyseres automatisk av JRiver
som leser igjennom titlene og lagrer et volum.
Så bruker jeg en kalkyle som viser hvilket volum
som jeg kan bruke for å ha samme lydnivå på
alle låtene.
- Skjønner du at folk kan synes det er litt
nerdete?
- Ja, det er nok ikke sånn alle bruker JRiver,
men det er naturlig for meg som drev med pro-
grammering og teknisk utvikling i en tidligere
karriere, sier han med et smil.
Lytting i lyset
Denne perfeksjonismen brukte han i arbeidet
med anlegget sitt. Det var ingen lett oppgave
han tok på seg. Den lyse, trivelige stua består
nemlig av to rom som gjør at oppstillingen av
anlegget er nesten umulig.
Dessuten har han sans for moderne design
som gjør at rommene er ganske minimalistisk
innredet. Dermed begynte han å måle rommet
og finne riktige equalizing av bassen.
Dessuten plasserte han ut dekorative absor-
benter med trykk på, nesten usynlige diffusorer
og et lekre takabsorbenter som går i ett med
interiøret.
For Gunnar ønsket å bruke stua og ikke skape
et eget lytterom gjemt bort i kjelleren:
- Jeg bruker mye tid foran anlegget. Minimum
en time hver dag. Da er det en fordel ikke å ha
et eget lytterom, men ha musikken lett tilgjen-
gelig her i stua.
- Så er det jo også litt lysere og mer trivelig i
en stue som dette?
- Jeg synes ikke det er en fordel. Jeg synes
anlegget låter best når det er mørkt ute. Så for
meg hadde det vært greit å sitte i et mørk rom
uten vinduer, sier Gunnar.
Men for oss som har en mørk kjeller med
mørke overflater, blir man misunnelig på det
skinnende anlegg som funkler i sollyset i Asker.
Slik låter det
Når du setter deg ned i sofaen hos Gunnar og
han vrenger opp volumet, blir du imponert. Det
er en utrolig dynamikk og en slående klarhet.
Det nitidige arbeidet med anlegget har gjort at
alt rusk er ryddet bort.
Så når Chris Botti slår til med «Good Mor-
ning Heartache», får trompeten hans skikkelig
trøkk. Du hører den karakteristiske lyden av
metall uten at det gjør vondt i ørene. Men når
eieren blir fristet til å skru opp volumet til 100
db, sprekker lyden litt og blir noe presset. Det
er tross alt elektrostater vi hører på. Det mer-
ker vi forøvrig tydelig når Jill Scott kommer inn
på vokal. Det er så klart og gjennomsiktig som
bare elektrostater kan gjøre det.
Men jeg har spart det beste til slutt: Bassen.
Jeg er totalt bassfreak og har samme subbene
som Gunnar. Men han har fått til bassen enda
bedre enn meg. Når han setter på Yello, er bas-
sen så dyp og stram at jeg bare har hørt lig-
nende på basstårnene til MBL og norske Audio
Insight. Det er rett og slett referanseklasse.
Men intet anlegg er perfekt og svakheten
hos Gunnar er at han ikke helt klarer å få frem
dybden i perspektivet. Men i hans rom kan det
være en umulig oppgave. På den andre siden
Gunnar er en som ikke gir seg så lett. Så kan-
skje han ordner opp i det også.
42 Stereo + 3/17