Intervju » Øystein Greni
Grenis «The Reminder»
Å jobbe slik er definitivt ikke noe tilbakelagt
stadium. På «Pop Noir» har han hentet inspira-
sjon fra både Feist, Outkast – og Adele.
- Chameleon ble til fordi jeg hadde lyst til å
lage en låt som var like bra som en av de beste
moderne låtene, Adeles «Rolling In The Deep»,
mens da jeg skrev «Bad Sign» sammen med
Tobias hadde vi Outkast sin «Hey Ya» i tan-
kene som har både lett humor og er en tullete
sang. Hele plate er egentlig mitt forsøk på å
lage Feist sin «The Reminder». Hun er en av de
beste artistene som finnes nå, og tilfeldigvis er
akkordene på verset på «Hold» de samme som
på Feist sin «My Moon My Man», mens piano-
riffet er mer Tori Amos, forklarer han.
Øysteins øde øy-plater
«The Reminder» er også på topp tre-lista til
plater Øystein Greni ville tatt med seg på den
øde øya. De to andre er Electric Ladyland med
Jimi Hendrix og samleplata “25th Anniversary
in Show Business” med Ray Charles.
- The Reminder er en kjempeplate, og Electric
Ladyland fikk jeg av storesøstra mi i bursdags-
presang da jeg var åtte eller ni år gammel. Fy f…
den er bra og låter helt nydelig, mens innspillin-
gene på Ray Charles plata med Georgia On My
Mind og Hit The Road, Jack, sier han og lar bare
setningen henge i lufta på samme måte som en
murstein ikke kan.
- Den ståbassen bak i hjørnet. Det er så bra.
Jeg tror det er den beste lyden som finnes fak-
tisk. Jeg veit ikke om du har hørt den spilt høyt
på et bra anlegg, undrer han, og lar det ikke
være et fnugg av tvil om at det har han.
- Musikk er følelser
Hjemme har nemlig Øystein Greni et gam-
melt Quad-anlegg som pumper ut 400 watt per
kanal til et par digre Celestion D66 gulvstående
studiomonitorer.
- Det kicker ass. Jeg hadde en JJ-forsterker
med 300B-rør tidligere. Det var kult det, men
19 Stereo + 3/17