Musikk
Lars Lien - Phonetix
Lawo Classics LWC 1095
2016
Krom - Hopp, Karoline!
Grammofon GRAMLP16106
2016
POP/ROCK. Rockabilly-musikk med norske
tekster er siste tilskuddet på platefronten fra
Odd-Erik Lothe som tidligere i år ga ut Kjærleik
og Hat under bandnavnet Lothe, og som ble
intervjuet i siste nummer av Stereo+. Krom er
på sett og vis den norskspråklige varianten av
Green Granadas, og er et musikalsk og tekstmessig overskuddsprosjekt med kun ett mål
for øye: å ha det moro. Det er brylkremmusikk
med fantastiske tekster slik som denne flere
av oss burde kjenne oss igjen i fra «Det berre
skjer!»:
«Eg kankje styre meg, eg e en tyl
Eg skulle berre bla i litt vinyl
Den må eg ha, og den og den og den
Tunge påsa, det må bli en taxi heim igjen
Min svake vilje blir for dyr»
Lyden er akkurat så skranglete som musikksjangeren krever, så dette er langt fra noen audiofil drømmeskive, men heller en aperitiff for å
lokke oss på konsert. Jeg var nemlig på releasekonserten, og det var som å få partystemninga
injisert rett i hovedpulsåra. RES.
Musikk:
Lyd:
KLASSISK. Utgangspunktet til saksofonisten
Lars Lien er å utforske instrumentets vokale
egenskaper, og det høres lett på Phonetix. På
de sju komposisjonene forsøker han nærmest
å få treblåserinstrumentet til ligne mest mulig på en menneskelig stemme. Med seg har
han sopranene Berit Norbakken Solset og Siri
Torjesen, organist Anders Eidsten Dahl og perkusjonist Teodor Berg. De sju komposisjonene
ligger trygt plassert i samtidsmusikken, dog
kan det anes mer enn en liten tanke inspirasjon
fra folkemusikken. Det kan være utfordrende
nok for mange lyttere, meg selv inkludert. Men
den som intet vover, intet vinner. Det krever
uansett litt tålmodighet for å trenge inn i musikken som er mer lydlekende enn repeterende
temaer slik man er vant til fra ulik populærmusikk, klassisk og jazz. Lydmessig preges plata av
en ren og klar lyd, men med et relativt slankt
klangbilde siden både saksofon og stemmer
befinner seg sopran- og lysere alt-terreng.
Jeg savner nok litt mer pondus i klangen, for
å komme tettere på stemmene til vokalistene
lyden av både saksofon, orgel og perkusjon. Nå
opplever jeg at opptaket i stedet for å invitere
meg inn i musikken, ber meg stå på utsiden og
betrakte det som en tilskuer på litt (for stor) avstand. Det gjør at musikken heller ikke engasjerer så mye som den nok kunne gjort. Å oppleve
dette live, tror jeg imidlertid kan være en stor
musikkopplevelse. RES.
Musikk:
Lyd:
82 Stereo+ 3/16