Musikk
Chris Standring – Ten
Ultimate Vibe Recordings UVR007
2016
JAZZ. Den britiske jazzgitaristen Chris Standring slapp sin siste plate på selveste kvinnedagen, men det er ingen grunn til å overlate all moroa til bare halvparten av jordens
befolkning. Dette er nemlig funky souljazz i
70-tallstapning som kan få selv gamle gubber
til å trampe takten. Det ville være å overdrive
å kalle briten en barnestjerne for 56-åringen
debuterte først på plate for 20 år siden som
en del av trioen SolarSystem, før han i 1998
slapp sin debutplate under eget navn. «Ten»
er selvsagt hans tiende soloplate, og den litt
«westcoast-aktige» sounden og gitarspillet til
Standring, kan nok av noen oppleves som litt
«glætt» jazz. Jeg synes derimot det er utrolig
flott, enten han spiller akustisk eller elektrisk
gitar, og uansett om det er ren funk eller roligere låter. Lyden er også veldig bra. Både gitarlyd,
trommer og det meste er en deilig pondus, og
lydbildet er både bredt og dypt. Det er godt
med trøkk nedover. Her er det faktisk bare å
sende nabovarsel, skru opp volumet, invitere
både jazz- og soulelskere samt de audiofile på
besøk. For dette kan fint brukes som demospor
på hifi-messer, selv om jeg har hørt enda litt
råere opptak. RES.
Musikk:
Lyd:
The David Gordon Trio
Alexander Scriabin’s Ragtime Band
Master Sam Records SAMCD004
2015
JAZZ. En liten advarsel først. Dette er ikke
ragtime-musikk, med unntak av tittelsporet. I
stedet er dette først og fremst jazzversjoner
av musikk komponert av den russiske komponisten Alexander Scriabin som døde for 101 år
siden, og musikk komponert i omtrent samme
periode. Derav Irving Berlins «Alexander Ragtime Band» og melodier av Claude Debussy og
et par til. Med et par unntak så er dette også en
ren trioplate med Gordon selv bak pianoet, Paul
Cascavuti på trommer og stort sett Jonty Fisher
på kontrabass (Fisher blir på to låter erstattet av
Yaron Stavi). Med et lite forbehold om tittelsporet, er dette en av de flotteste trioplatene jeg har
hørt på veldig lenge. Det gnistrende godt spilt
av samtlige, der særlig den klassisk-utdannede
David Gordon på piano imponerer. At dette er
samme fyren som tidligere har både dirigert og
vært solist for Norsk Kammerorkester virker helt
utrolig, når man hører improvisasjonene hans
på denne plata. Plata er tatt opp i AIR studio og
lyden er aldeles fantastisk. Pianoopptaket holder
pur referansekvalitet. Det samme med trommene, og basslyden er ikke langt unna. Denne plata
kan du fint kjøpt kun på grunn av sine lydmessige egenskaper, så ta den gode musikken som
ren bonus. Eventuelt helt motsatt. Løp og kjøp.
RES.
Musikk:
Lyd:
80 Stereo+ 3/16