78
Musikk
Charles Bradley - Changes
POP/ROCK: La deg ikke avskrekke av
albumets slappe første låt «God bless
America», «Changes» er ellers et helstøpt
soul-album med masse fengene og dansbare
hits, og nydelige såre ballader. Charles
Bradleys historie i seg selv er nok til å røre
deg, ved å gå fra tiår som ukjent ryddegutt i
platebransjens korridorer, til å stige opp som
soulens redningsmann og stor stjerne. Bradley
med band har gått sin seiers-gang på Europas
festivaler de siste årene, med et forrykende
sceneshow. «Changes» klarer ikke helt å fange
denne energien, men har en mengde bra låter
som bringer deg rett tilbake til «the swinging
60-s». Låter som «Ain’t gonna give it up» og
«Ain’t it a sin» gjør at du føler deg hensatt til
en røykfull bule med et svett dansegulv i
Harlem. Tittelsporet «Changes» er en sår og
sjelfull ballade du ikke skulle tru var en Black
Sabbath-cover. De andre balladene blir
hakket for treige, og bandet kunne fått mye
mer rom til å briljere og krydre låtene med
detaljer. Likevel er dette en «go’skive” som
anbefales! Det er til og med politisk
engasjement i «Change for the World». Låta
er et slags episk soulens svar på Bob Marley,
bare hør: «If we’re not careful, we’re back
segregated, stop hiding behind religion, hate
is poison in the blood, god is un-happy, take
this love, we’ve gotta change our love, for the
world”. Vakre ord fra en vakker sjel. C.H.
Musikk:
Lyd:
Black Stone Cherry - Kentucky
POP/ROCK: Black Stone Cherry er et
helstøpt og slag-kraftig band, solid forankret
i postgrunge og stoner-rocksjangeren, med
alt som hører til av seige riff og hes, raspete
vokal og fler-stemte koringer. Black Stone
Cherry spiller på store stadioner i England
men spilte for et halvfullt John Dee nylig,
visstnok med like mye engasjement.
«Kentucky» er et litt variert album, med noen
knallsterke låter («The way of the future»,
«Shakin’ My Cage», «War») og noen skikkelige
klisjeer og gjesp, («Cheaper to drink alone»)
Balladen «Long Ride» red-des av vokalist
Chris Robersons innlevelse og stemmeprakt
(som er svæært lik Eddie Vedder, for de som
ikke er lei av hans raspe-røst). Bandet skal ha
ros for å tørre å blande inn en sart folkballade «The Rambler». Låta har fin
instrumentering og nydelig vokal, men
dessverre kjedelig og pregløs melodi. Black
Stone Cherry har en fet cover av «War (what
is it good for)», et modig valg av et sørstatsharryband i en tid med mye krigshissing. Vi
håper Black Stone Cherry på neste album kan
finne tilbake til den rå intensiteten og de
gode låtene, som gjorde at de skilte seg ut
fra resten av post-grungerock-bandene.
Musikk:
C.H.
Lyd:
Stereo+ 3/16