Musikkintervju » Carl Størmer
- Allerede da jeg studerte siste året på New
England Conservatory, oppdaget jeg at jeg hadde et problem. Jeg var keivhendt, men spilte
høyrehendt. Det var ganske deprimerende. Her
hadde jeg øvd åtte timer om dagen i årevis, og
nå, rett før jeg skulle ut i en profesjonell tilværelse, oppdaget jeg at jeg ikke var så god som
jeg kunne ha blitt, sier han.
I The Real Thing fortsatte Størmer å spille
med høyre lead.
- Jeg kom på et platå hvor jeg ikke følte at jeg
ble noe særlig bedre. Jeg låt ikke slik på tape
som jeg ønsket å låte. Derfor vurderte jeg å
slutte, men slapp å ta den avgjørelsen, sier han.
Nyttårsaften 1994 fikk han nemlig sparken i
bandet han hadde vært med å grunnlegge.
- Det var både nedverdigende og skuffende,
innrømmer han.
Kurs og musikk
Dermed sluttet han som heltidsmusiker, ble
storkundeselger i IBM, før han i 1999 på ny
flyttet til USA. Denne gangen ble han i seks år.
Tilbake i Norge startet han Jazzcode hvor han
både spiller inn musikk, men også kurser folk
slik at de blir bedre til å yte sammen.
- Jeg har utviklet en egen metode for team
som ønsker å spille bedre sammen i komplekse
situasjoner som skjer i sanntid -omtrent som
jazz, smiler han.
Nå spiller han trommer keivhendt også.
- I hvert fall mesteparten av tiden, sier han.
Gratiskonserter
I hovedstaden kan jazzelskere høre Størmer
sammen med andre musikere på gratis jazzkonserter et par ganger i måneden. Faktisk på
nøyaktig det samme stedet som The Real Thing
begynte, Palace Grill.
- Både Bendik Hofseth og jeg vil gjerne utvikle et nytt band og da er Palace et glimrende laboratorium. Først nå etter ett år har det begynt
å utkrystallisere seg et fast ensemble med Jørn
Øien på keyboard, Sidiki Camara på perkusjon,
Bendik på saksofon, og meg på trommer, samt
en gruppe med bassister som kjenner Bendiks
musikk, sier han og ramser opp Audun Erlien,
Mats Eilertsen, Ole Morten Vågan, Frode Berg
og Per Mathiesen.
Konsertene på Palace Grill i Oslo med Bendik
Hofseth er også blant dem Carl Størmer trekker
opp av hatten når han skal velge seg sine favorittkonserter opp igjennom karrieren. Men det
finnes flere.
- Jeg husker en konsert i Hemnes i Nordland.
Hele bygda hadde møtt frem, og avslutningen av hver solo ble møtt med en jubel man
vanligvis bare opplever når det scores mål i
landskamper. Jeg husker også konserter på små
klubber i Harlem der Jens Wendelbo og pleide
å spille med organisten Dr. Lonnie Smith. Der
var det en stemning og en groove som var uforglemmelig, sier Størmer.
- Har vært heldig
Lydkvaliteten har han derimot både et bevisst
og avslappet forhold til.
- En god musikkopplevelse krever god musikk
og god gjengivelse. Det er alltid viktig med god
lyd, men ofte har jeg mer enn nok med å tenke
på musikken. Og da må vi bare stole på at lydmannen er like opptatt av sin rolle som vi er av
vår, understreker han.
Like avslappet er han på spørsmålet om hvilken plate han kunne tenkt seg å spille på når
han kan velge hvilken innspilling han vil.
- De fleste platene jeg gjerne skulle ha vært
med på ville jeg aldri i verden ha klart å henge
med på, og de platene jeg kunne tenkt meg å
spille på er egentlig perfekte uten min tilstedeværelse. Jeg synes jeg har vært veldig heldig
som har fått spille med så mange flinke folk, og
nyter å spille med det bandet vi har nå, avslutter trommeslager Carl Størmer.
75 Stereo+ 3/16