Hifi » Lyra Etna
denne pickupen, og hvilke tanker som ligger
bak, er det lettere forstå hvorfor en sånn liten
dings blir kostbar.
Når det gjelder tonearmer, så vil Etna passe
til det som er av mer eller mindre standard
tonearmer, men bruker du 70.000 kroner på en
pickup, vil Etna var så avslørende i ditt oppsett
at du lett vil høre forskjeller på ulike tonearmer
også. Hos meg var det i hvert fall null problem
å oppdage ulikhetene mellom en SME 309 og
SME V.
japanske mesterhåndverkeren Yoshinori Mishimas oppgave å lage pickupen basert på Carr
sitt design. Det er rent håndarbeid.
Lyra kan for øvrig feire 25-årsjubileum som
eget varemerke nå i 2016, men Stig Inge Bjørge
og Jonathan Carr sin første pickup ble lansert
fem år tidligere, i 1986. Den het Tsurugi og
selskapet til de to ScanTech.
I dag lager Lyra fem pickuper, fra den rimeligste Delos til snaut 16.500 kroner opp til Lyra
Atlas som gir deg en tier tilbake om du legger
95.000 norske kroner på disken. Flere av disse
kan også leveres som spesialiserte monopickuper for bruk på gamle mono-innspillinger,
eller single layer-varianter som har enda lavere
utgangsnivå enn normal-variantene.
Lyra Etna
Den varianten som jeg fikk i hus var derimot
standard-varianten av Lyra Etna. Den ble lansert som arvtakeren til den populære Lyra Titan
og senere Lyra Titan i, men samtidig med et mål
om å gå mye av lyden fra toppmodellen Atlas.
Å gå inn på hver eneste lille detalj i designet
på Lyra Etna, ville krevd omtrent et eget bilag
til Stereo+, men hjemmesiden til Lyra forklarer
veldig greit hva som er spesielt med pickupen,
så jeg råder de mest interesserte til å gå inn
der. Eventuelt lese beskrivelsene til vinyl-guru
Michael Fremer i Stereophile. Nøkkelordene
er uansett konstruksjonen av selve kroppen,
opphenget til nåla, høyere effektivitet og færre
kobbertråder enn i forgjengeren, samt Lyras
«New Angle»-teknologi, som sikrer perfekt
vinkel mellom spolen og magnetene i pickupen.
Når man leser hva som er gjort i utviklingen av
Noen forbehold
Nå skal jeg uansett ikke gjøre denne Etna-testen til en orgie i tekno-babbel. Det skyldes to
ting. For det første finnes det langt mer kunnskapsrike hifi-journalister både her i Norge og i
utlandet når det kommer til platespillere, tonearmer og pickuper. For det andre ligger den
informasjonen bare et lite google-søk unna,
men Lyra sine egne sider er ikke noe dumt sted
å starte.
Det avgjørende for om man skal investere
en så stor sum på en så liten dings (for å sitere
kona), er jo om den spiller godt. Og her kommer
det neste jeg vil du som leser skal ha i mente
når du leser denne testen. Dette er ingen test
der jeg kommer til å anbefale akkurat denne
pickupen framfor en resten av kobbelet av
pickuper i denne og nærliggende prisklasser.
Årsaken er at jeg ikke har testet andre pickuper
i denne prisklassen. Å skulle si at Lyra Etna er
den beste pickupen i klassen, ville dermed vært
svært lite troverdig, så jeg lar det rett og slett
være.
Så kan man selvsagt innvende at da burde
man kanskje ikke skrevet noe om det i det hele
tatt, før man hadde større erfarings- og kunnskapsbakgrunn. Det er en innvending jeg ikke
har noen problemer med å forstå, men jeg tror
likevel lesere som har fulgt meg gjennom noen
år, vil kunne ha nytte av mine beskrivelser av
Lyra Etna. Om ikke annet så for å bruke det
som et utgangspunkt for å plukke den ut som
et alternativ blant flere i en privat utvelgelsesprosess.
Siden jeg kjøpte min første dyre platespiller
for snart åtte år siden, har jeg hatt spilt på Benz
66 Stereo+ 3/16