Hjemme hos Geir
inn ser jeg at mannen har sans for detaljer.
Hyller med godteri?
Klart man må ha hyller med godteri når man
skal på kino, forteller han.
Når jeg trår over dørstokken til det aller helligste, må jeg trekke pusten litt. Selv om jeg har
sett bilder av kinoen, er det noe helt spesielt
når man trår over dørstokken selv for første
gang. Jeg kjenner igjen følelsen fra den gangen
Håvard og jeg tok toget til Kvinesdal for å besøke kinoen til Arve Hunsbedt. Bilder er liksom
en ting, noe annet er det å se og føle på det
med hele sanseapparatet.
Ingen Batcave
Ganske ofte ser vi at dedikerte hjemmekinoer
er totalt mørklagte. Da tenker vi ikke på lys,
men på farge og materialvalg i kinoen. Poenget
er at når man skrur av lyset så skal man ha så
få reflektive flater som mulig for å oppnå best
mulig kontrast og sortnivå på lerretet. Bakdelen
er at det ikke alltid er like hyggelig å oppholde
seg der når man skal bruke kinoen som et sted
hvor man kan slappe av og lytte til musikk. I
kinoen til Geir er det litt andre boller.
- Hovedinteressen min er og har alltid vært
musikk. Derfor var det naturlig å lage et rom
som var innbydende og trivelig når man hører
på musikk. Jeg er veldig glad i å høre på musikk,
spesielt fra Vinyl forteller Geir.
Ja, det er det ikke vanskelig å se, med en stor
vinylrigg inne i lytterommet og et hyllesystem
som dekker hele bakveggen fylt med LP-er. Vinylriggen er faktisk det eneste synlige utstyret
man ser i kinoen. Hvor har du gjort av resten?
– Jeg har bygget rommet med en lettvegg hvor
det lydtransparente lerretet er montert. Bak
lerretet står senteren og alt utstyret. Er det en
skjult dør her noe sted tenker jeg inni meg. –
Du lurer kanskje på hvordan jeg kommer meg
inn i det tekniske rommet? Jeg har en egen dør
fra garasjen inn bak lerretet.
Har du Blu-ray spilleren der inne må jeg
nesten spørre. – Jeg har faktisk ikke en Blu-ray
spiller for øyeblikket. Jeg ripper rett og slett
alle filmene mine inn på en Mac mini og spil81 Stereo+ 3/15