Hifi » Audio Research VSi75
Flott lyd
Det er mange forsterker som låter fint uansett hva slags konstruksjon man har benyttet. Om det er rør, transistorer eller om det er
analog eller digital, spiller egentlig ikke så mye
rolle. Det finnes ikke en eneste teknologi som
er generelt bedre enn andre. Jeg har hørt rørforsterkere som er temmelig middels, og jeg har
hørt transistorforsterkere som spiller fletta av
det meste med rørbestykning, men så var det
Audio Research, da!
Man kan si mye om lydkarakteren til VSi75,
men det er faktisk ikke det første man legger
merke til. Hjemme i kjelleren hos meg spilte
denne forsterkeren med en autoritet som få
andre gjør den etter. Det er samtidig full kontroll, og en utrolig presisjon. Og så etter at man
har sittet og lyttet til den en stund begynner
forsterkeren å levere musikk med en emosjonell kvalitet som er sjelden vare blant det etter
hvert ganske så store omfanget av forsterkere
som er mer opptatt av knusktørre detaljer, og
superanalytisk tilnærming til musikk. VSi75
spiller mine beste plater så utrolig levende og
gripende, at jeg på noen spor faktisk må tørke
bort en liten smule fuktighet i øyekroken.
Nå forsøker jeg ikke å si at forsterkeren er
varm, behagelig og myk, for det er langt fra
sant. Den kan gnistre til når den skal, og har du
innspillinger som er av det lyse og spisse slaget,
er VSi75 slett ikke den rette medisinen. Det er
når kilden er god, når innspillingen er tatt godt
vare på, og musikken er av høy klasse at du får
det maksimale igjen for pengene.
Lydbildet den setter opp er med mitt oppsett
enormt dypt, og de som er redde for at støy i
forsterkeren skal ødelegge inntrykket av en
kullsort bakvegg, har ingen ting å frykte. Lydbildet er ikke like imponerende bredt som det er
dypt, men vi snakker ikke smalt eller trangt. Det
er bare ikke i klasse med dybden.
Den gode opplevelsen
Allerede i de innledende øvelsene tenkte jeg
at denne forsterkeren rett og slett bare måtte
prøves med Cecilia Bartoli og hennes deilige,
dype og varme stemme. Da blir det «Sposa,
non mi conosci» fra albumet Sospiri. Allerede i
åpningen aner jeg at dette kan blir ganske flott.
Strengene i åpningen er passe sprø i klangen,
detaljert og oppløst som om strykerne skulle
sittet noen meter unna og når stemmen kommer inn, etter at du tydelig hører hun puster
inn, er balsam for både kropp og sjel. Jeg innrømmer gjerne at jeg er helt avhengig av musikk for å komme gjennom hverdagen, og nyter
41 Stereo+ 3/15