Intervju med Espen Lind
men som artistene han jobber med sjelden
etterspør selv.
- Det er veldig, veldig sjelden, men gitarister
er mer ekstreme. De er spesielle i den forstand
at de er den eneste arten av musikere som er
så opptatt av sin egen sound. De er opptatt av
lyd og at lyden fanges opp riktig i opptaket. De
fleste andre stoler på at du vet hva du holder
på med, smiler han.
Ingen ideallyd
Espen Lind har derimot ingen absolutt lydstandard han jobber etter. I stedet er det de
ulike prosjektene som drar lyd i ulike retninger.
- Jeg håper og tror at idealet blir formet av
situasjonen og hva som skjer i studio. Som
produsent er det vanskelig å definere hva god
lyd er. En punkplate kan ikke låte som Donald
Fagen, sier han og trekker fram en innspilling
han gjorde med gruppa Vamp på et ombygd
fiskemottak på Færøyene.
- Selve innspillingen var strålende. Det var
magi i studio, og to pluss to ble fem, akkurat
slik man håper. Men rommet ga litt ekstra
mellom 800 og 1,6 kHz, og det hele låt litt
«honky». Jeg tenkte at det må jeg ta vekk
og kompensere for senere. Siste kvelden før
vi dro hjem, satt jeg oppe hele natta for å
lage råmiks av låtene på plata, som jeg lagde
mp3 av og sendte gutta. Da jeg kom hjem og
skulle mikse plata på ordentlig, prøvde jeg å
rydde litt opp i det som var litt hardt i mellomtonen. Så sendte jeg miksen til bandet,
forteller Lind.
Tilbakemeldingene fra samtlige var at råmiksen låt bedre.
- Ofte har man problemer med at artisten forelsker seg i råmiksen, som ikke er så god, men
denne gangen gikk jeg tilbake, og de hadde
rett. Det var et eller annet med den uvørne måten låtene var skrudd på og rommet som lagde
en sånn saus som var helt riktig for låtene.
Resultatet ble at hele plata stort sett er råmiksene som jeg lagde den siste natta. Hver gang
jeg forsøkte å file litt på det, og gjøre det litt
penere, så følte både jeg og bandet at vi gikk et
skritt bort fra det som var bra, sier han.
Ingen kabelfreak
Bra synes han også det er med hifi-gærningene, selv om klarer å følge dem på alt.
- Nerdegenet for utstyr og lyd kan jeg sympatisere med, men jeg opplever at vi nok snakker
forskjellig språk. Vi som holder på med studiolyd og dere med hifilyd. Kanskje har vi forskjellige lydidealer, og vi er ikke så opptatt av kabler.
Man får mic-kabler til mange tusen kroner meteren, men der melder jeg meg av. Jeg vet ikke
om jeg ville klart å høre forskjell, sier han.
Selv har bruker han Mogami og Canare-kabler
i studioet.
- Det har vi brukt i alle år, og jeg vet det låter
bra. Men vi sitter også og lurer på om den
strengen låter bedre enn en annen, og om det
røret er bedre i gitarforsterkeren enn et annet.
Så jeg har veldig sans for hifi-gærningene. De
er gærne akkurat som vi, men vi har bare valgt
andre ting å fokusere på, sier Espen Lind.
30 Stereo+ 3/15