Intervju med Espen Lind
”Det rare er jo at vi får mer og mer
dynamikk å leke med, men bruker
mindre og mindre av den.”
og det var det eneste det du gjorde, Du hørte
ikke på musikk mens du var på Facebook eller
tekstet med noen venner. I de 23-24 minuttene platesida varte, så var det det eneste du
holdt på med. Da hadde innspilt musikk folks
udelte oppmerksomhet, mens i dag er musikk
for en stor del redusert til bakgrunnsstøy,
mens man er på treningsstudio, på facebook
eller annet. Det er jo litt leit å registrere det,
men man må jo håpe at det endrer seg, sukker
han.
Frykter tapt «krig»
Håper gjør han også at den såkalte loudness
war, gir seg. Det går ut på at man komprimerer
musikkens dynamiske utslag, slik at lydnivået
ikke endrer seg. Det gjør også at all dynamikk
forsvinner fra musikken, selv om den blir høyere.
- Jeg er veldig imot det, og på de siste platene jeg har gjort her - hjemme har jeg bevisst
gått inn for å mastre mye softere for å behold
dynamikken. Spesielt Ingebjørg Bratland-plata
er mastra veldig konservativt, og selve miksen
er komprimert forsiktig, for å beholde peaker
og trykk, sier han.
Lind mener for øvrig at noen sjangere kan
tung komprimering være en del av uttrykket,
men at loudness war ikke har gjort innspilt musikk noen tjenester.
- Jeg synes likevel ikke det er like ille som
tidligere. Kanskje skyldes det at de bare er blitt
enda flinkere til å klemme sammen ting, men
jeg vet ikke, sier han.
Lind frykter at man er i ferd med å tapet slaget.
- Særlig for unge folk er lyden av mp3 og
kraftig komprimering