Hifi » Pioneer A-70D
18
TYNGRE
HI-FI
FRA
PIONEER
Pioneer har det vært litt stille fra på hifi-fronten en stund, men nå ser det
ut til at noe er i ferd med å skje. En helt ny integrert forsterker på 17 kilo
er på vei ut på markedet.
Tekst: Håvard Holmedal
D
et er en ganske så imponerende forsterker å pakke opp. Pioneer A-70D
veier inn med hele 17 kilo på strømpelesten, og ser ut til å være svært godt utstyrt.
Masse utstyr
Pioneer har forstått hva kundene der ute er
ute etter og fått plass til balanserte innganger
og en innebygget DAC med innganger for USB,
optisk og coax, og som spiller av innhold både
i DSD og PCM. Sistnevnte fungerer både som
Wav og Flac. DAC-en fikser filer med opptil
32bit/384kHz oppløsning. Pioneer A-70D har
selvsagt også platespillerinngang for både MM
og MC.
Chassiset er del inn i tre seksjoner, en for
strøm, en for analogekretsløpene og en egen
seksjon for de digitale kretsløpene. Effekten
er oppgitt til 90Watt i hver kanal, men kikker
man de målingene nærmere etter i sømmene
er dette målt i 4Ohm med 0.5% forvrengning.
Den er oppgitt til 2x65Watt i 8Ohm med den
samme, litt høye forvrengningen. Forvrengning
nede på 0,00-tallet får den først når du spiller
-3dB under den oppgitte effekten. Forsterkeren er en MOSFET klasse D-forsterker (analog).
Lyden
Det har skjedd masse med klasse D-forsterkerne de senere årene, og mange har begynt
å benytte dem i konstruksjoner av svært høy
klasse. Likevel er det mange som er en smule
skeptiske, og da særlig til gjengivelsen av mellomtonen og diskanten. Det mangler oppløsning, er det noen som sier.
Det er ikke så mye som tyder på at det er
tilfellet med Pioneer A-70D. Den er ryddig,
godt oppløst og detaljert nok til å konkurrere
mot andre gode forsterkere i prisklassen. Lyden
er også ganske kraftfull og energisk så lenge du
ikke presser den til det ytterste.
De innebygde DAC-ene er av god kvalitet
og hjelper alle dine digitale kilder til å nå sitt
potensiale. Jeg kjørte en Bluesound-modul inn
på den digitale inngangen, og fikk et åpent,
balansert og detaljert resultat ut på Audiovector SR3 Signature som jeg benyttet under
testen.
Klangbalansen er nøytral, og forsterkeren
har et voldsomt rytmisk driv som gir ypperlig
tempo. Noen steder er det nesten som den
virker litt vel triggerhappy, men det får vi tåle.
Moro er det jo, i hvert fall!
Det eneste som er å trekke er at forsterkeren er en liten smule slank. Ikke spiss, og
ikke tynn i toppen, men i den nedre delen av
bassen. Det kan forholdvis enkelt høres når
Marcus Miller drar i gang strengeleiken og i
tillegg skjøter på med bassklarinetten, og det
kan høres på Bliss sin Song for Olabi hvor den
Stereo+ 3/15