Intervju med Espen Lind
meg på gitar, Ingebjørg Bratland på vokal, Anders
Røine fra Sudan Dudan på langeleik og Andreas
Utnem på piano. Denne avsluttet hele konserten
på timen en uke etter terroren 22. juli, så den var
på alle måter en sterk opplevelse.
(Låta finnes på Ingebjørg Bratland sin plate «Berre
Meg», journ. anm.)
Espens topp 3 album gjennom alle tider
1. Sign o’ the Times med Prince
Det er en plate jeg kan både forlengs og baklengs.
Den synes jeg er hans absolutte høydepunkt, og
kanskje 80-tallets beste plate.
2. Scoundrel Days med A-ha
For min generasjon med musikere var A-ha ekstremt viktig på alle måter. Og Scoundrel Days
er deres absolutte mesterverk. Det er tøft, stilig
produsert, bra låter, alt er på plass.
3. Discovery med ELO
Jeg har alltid vært veldig fan av Jeff Lynne og de
arrangementene på den skiva synes jeg er så stilig.
Det er en blanding av et sound som helt tørt og
svært strykeorkester. Han lagde bare musikken og
spilte inn med orkester og alt mulig. Melodistemmen og teksten hadde han ikke skrevet i det hele
tatt. Siste kvelden før han skulle spille inn vokalen
gikk han hjem og skrev teksten og melodiene. På
låter som var ferdig innspilt. Da har du så is i magen.
Espens drømmeprosjekt
En del av meg hadde drømt om Bee Gees. Det er
lett å gjøre narr av dem, men går man inn i låtene,
og hører hvor gjennomkomponert musikken er,
og harmoniene de lager, så mener jeg at Bee Gees
er fullt på høyde med Abba. I en drømmeverden
kunne jeg gått tilbake og jobbet med Bee Gees
når alle tre var i live. Kun hypotetisk, for hadde jeg
møtt Barry Gibb på ordentlig, så hadde jeg blitt
starstruck og ikke klart å gjøre en god jobb, for jeg
hadde bare vært enig i alt han sa. Bee Gees var en
av grunnene til at jeg begynte å høre på annet enn
Kiss. De beste platene deres fra slutten av 70-tallet
var viktig for meg. Barry Gibb har skrevet så mye
bra låter for både seg selv og andre, at hadde jeg
møtt ham, hadde jeg nok gått litt ned i knestående.
32 Stereo+ 3/15