26
Intervju med Espen Lind
MØTE MED EN LYDNERD
Jeg har hørt mange flotte stereoanlegg, men de er farga, gjerne fint, av
rommet de står i. Det er ikke det beste miljøet for å avgjøre om man skal
ha litt ekstra klang på en basstromme.
Tekst og foto: Roy Ervin Solstad
D
et er Espen Lind, artisten, komponisten og produsenten, som sier dette i
et forsøk på å forklare forskjellene på
studiolyd og hifi.
Amerikansk akustikkdesign
Stereo+ møter ham i hans eget studio en drøy
halvtimes kjøring fra hovedstaden. Betongklossen tett innpå elva skjuler et praktfullt studio,
der dagslyset ikke stenges ute. Et stort rom
utgjør hoveddelen av studioet. I tillegg er det
isolert rom som ofte brukes til vokalopptak og
et trommerom.
- Da jeg overtok her, var det bare et rålokale i
betong med sponplater, smiler tromsøværingen.
Lind ga amerikaneren Jeff Hedback fra Headback Designed Acoustics jobben med å skape
et studio av betonglokalet.
- Jeg sendte ham dimensjonene og forklarte
hva jeg var ute etter. Så diskuterte vi litt fram
og tilbake, og jeg sendte ham målinger gjort i
rommet, før han kom tilbake med en plan for
akustikken i studioet, forklarer han.
Et norsk entreprenørfirma fikk deretter oppgaven med å bygge etter Hedbacks anvisninger,
før nye testmålinger ble sendt til USA på nytt.
- De målingene ble analysert før vi gjorde de
siste småtweakene, fortsetter Lind.
«Død miksesone»
Hovedrommet er designet slik at det kan brukes både til miksing og innspilling.
- Jeg har hatt hele Vamp her inne, sier han.
Der Lind sitter og mikser musikk, vil han helst
ha det så dødt akustisk som mulig.
- Det er her Tube Trapsene kommer inn. De
Stereo+ 3/15