+ HIFI
» Electrocompaniet AW 800 M x 2
noensinne har gjort . Jeg har an ECi6 som vi benytter som referanse i prisklassen rundt 50k , og jeg kjenner godt igjen klangen og evnen til å lage musikk , men dette er på et helt annet nivå når vi snakker om detaljer , presisjon og kontroll . For ikke å snakke om holografi , fokus og romfølelse . Der er AW800M verdt alle pengene .
Som forforsterker benyttet jeg blant annet den nye Naim New Classic pre / streamer , og selv om den har sin egen måte å spille på , ble dens egenskaper ikke så overveldende i lydbildet jeg hadde trodd . Det var fortsatt mye igjen av den gode og innsmigrende Electrocompaniet-klangen . For det må gis ut rikelig med honnør til konstruktørene for å ha beholdt Electrocompaniets lydsignatur . Den er det mange som liker , og som helt sikkert vil sette pris på at også den nye generasjonen produkter spiller som nettopp – Electrocompaniet . Det er ingenting som slår den lyden du er vant til .
Kombinasjonen av den litt milde og så vidt litt myke klangsignaturen og det nye tilskuddet av krefter gir bud om at dette kan låte riktig så bra på et meget stort antall høyttalere . Vi har hatt mulighet til allerede å høre disse forsterkerne på et stort antall høyttalere , og senest under Oslo HiFi Show , hvor det låt innsmigrende og pent når det skulle , og med full fyr i teltet når de dro på med passende hektisk musikk . I følge Volker Hunger
bryr ikke forsterkeren seg all verden om hva du kobler til . Den er så kraftig og stabil at den skal kunne drive hva som helst . Det er også jobbet mye for å få forsterkeren til å levere den samme flotte presisjonen og lydkvaliteten når du spiller lavt som når velger å spille dundrende høyt .
Musikalsk transe Jeg begynner med Phoebe Bridges og hennes , eller rettere sagt Tom Waits sin Georgia Lee . Stemmen er dønn i senter og fremstår som utrolig lekker og presist gjengitt . Det er fantastisk mye detaljer – helt uten at det blir påtrengende . Jeg vil heller si at dette er fullstendig naturlig , og med et klangbilde som er veldig troverdig og svært lett å like . Lydbildet er stort , romslig og selv om det ikke er så voldsomt mye som foregår i lydbildet har likevel alle instrumentene i lydbildet danseplass . Bakgrunnen er beksvart , og du finner igjen små detaljer og rester av romklang veldig langt bak i lydbildet .
Jeg liker lange låter . Det gir en helt egen innlevelse og da er det frem med spillelisten min som bare heter « lange låter ». Der er det knapt et eneste spor under ti minutter . Fra denne listen henter jeg Invincible av og med Tool . Oppbygningen er langsom , men det ender med et brak og noe av det meste presise som leveres av metall for tiden , og det er så mye å lytte til og på at det ikke er noe som
32 Stereo + 2 / 23